Gå til Tekst
Gå til Tekst
Måling av metangassutslipp fra NRF i gang

Måling av metangassutslipp fra NRF i gang

Et forskningsprosjekt på mindre metanutslipp fra NRF-kua er nå i gang både på Mære Landbruksskole i Trøndelag og NMBU på Ås.

Det er installert Greenfeed metangassmålere på Mære og NMBU som skal måle klimagassutslipp fra kyrne. Håpet er å kunne redusere metangassutslipp fra NRF med inntil 20 prosent, forteller prosjektleder Sverre Lang-Ree i Geno.

Klimakua Norsk Rødt Fe videreutvikles

Metangassmåleren Greenfeed skal benyttes i et forskningsprosjekt i regi av Geno. Målet er å kunne drive avl for mindre metanutslipp fra NRF-kyrne samtidig som det avles for produktive, friske, fruktbare og grovfôrspisende dyr.

 

Geno har foreløpig installert slike målere to steder i Norge; Mære Landbruksskole i Trønderlag og NMBU på Ås. Her skal utstyret testes før flere besetninger eventuelt utstyres med teknologien.

Avl for mindre metan

Ved å skaffe større og bedre data om metanproduksjonen fra hver enkelt NRF-ku, er målet å bruke denne informasjonen i avlsarbeidet. På sikt kan vi kanskje redusere metanutslippet med så mye som 20 prosent.

 

Slike storskalamålinger av metanproduksjon hos kyr som vi ser for oss her, skjer nå for første gang i historien. Det at disse dataene blir koblet sammen med andre variabler hos dyra slik at vi kan få til avlsmessig framgang for egenskapene er unikt i verden. Dette blir et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi kan inkludere klimaavtrykk i avlsarbeidet på NRF videre.

DNA-informasjonen setter prikken over i-en

NRF-kua produserer både melk og kjøtt på det samme dyret og er slik sett allerede en positiv bidragsyter til mer klimavennlig melk- og storfekjøttproduksjon.

 

Langvarig og målretta avl for bedre fruktbarhet, friskere og mer produktive dyr, gjør at matproduksjon med NRF er dokumentert å gi mindre klimaavtrykk enn sammenlignbare alternativer både i Norge og globalt.

 

Stadig flere dyr i NRF-populasjonen blir genotypet. Verktøyet for å avle fram ei ku med de kvalitetsegenskapene som framtida trenger, ligger i det å kombinere detaljert DNA-informasjon med registrering fra sensorer og ny teknologi. Det er det Geno nå skal gjøre i dette prosjektet.

Høyteknologifjøs-prosjektet

Det er bevilget 15,5 millioner over Jordbruksavtalen til dette prosjektet og i tillegg bidrar Geno og næringa selv med tilsvarende.

 

Les mer om prosjektet her


Se webforedrag om prosjektet v/Sverre Lang-Ree nedenfor

 

Se webforedraget på YouTube her

 

 


Til toppen
}