Gå til Tekst
Gå til Tekst
Justering av avlsmålet for NRF

Justering av avlsmålet for NRF

Rundt slutten av uka trer avlsmålsjusteringen vedtatt av styret i januar i kraft. Avlsmålet ble sist revidert i juni 2017.

Endringene var i utgangspunktet planlagt å tre i kraft i april, men ble utsatt til slutten av juni. Det er ikke forventet noen store endringer på rangering av okser.

 

Avlsmålet ble sist revidert i juni 2017. Hovedpunktene i endringene som da ble gjort var økt trykk på jureksteriør og ellers i størst mulig grad fokusere på økonomien i melkeproduksjon. Hovedlinjene i fastsettingen av avlsmålet ligger fortsatt til grunn, men det er tre momenter som ligger bak at styret i januar vedtok noen endringer.

Økonomi og bærekraft

Styrking av kombinasjonskua, mer vekt på tørrstoffinnholdet i mjølka og økt fokus på kollethet er tre viktige grunner for justeringen av avlsmålet som nå er vedtatt av styret i Geno.

 

I Geno sin strategiplan «Grønn horisont», vedtatt våren 2018, er det et sterkt fokus på både økonomi og bærekraft i avlsarbeidet. NRF som kombinasjonsku står sentralt i strategiplanen. Det er to hovedgrunner til dette. Klimaavtrykket fra en kombinert melke- og kjøttproduksjon er langt lavere enn fra spesialiserte produksjoner.

 

Videre er inntektsmulighetene ofte noe begrenset ut fra melkekvoten. Da vil en merverdi på slakt gi økt inntekt. Avlsutviklingen for delegenskapene som inngår i kjøttindeksen viser at vi har moderat framgang på tilvekst og fett (slaktene blir mindre feite) mens vi ser en svak tilbakegang for kjøttfylde. Det er bakgrunnen for at vi ønsker å styrke kjøttindeksen, spesielt kjøttfylde (målt ved bruk av EUROP-klassifisering).

Fettinnhold i melk betyr mer

Fettinnhold i melk får økt vektlegging i avlsmålet. Prisen for fettprosent i melk har økt fra 5 til 8 øre per tidels prosentpoeng. Betalingen for tørrstoffkomponenter i melka svinger i takt med markedssituasjonen og reaksjonstiden i avlsarbeidet vil aldri klare og følge disse svingningene. Nå er imidlertid signalene både fra norsk meierivirksomhet og i det globale markedet at tørrstoffinnhold får økende verdi i framtida.

Ønsker større framgang for kollethet

I overkant av 30 prosent av dyrene i NRF-populasjonen er per i dag kollet (født uten hornanlegg). Frekvensen av genet for kollethet blant eliteoksene har i de senere årene stort sett vært mellom 20 og 50 prosent, noe som gir en viss framgang. Det har også vært litt hjelp i seleksjonen at vi inkluderte genetisk hornstatus med en moderat vektlegging i samla avlsverdi høsten 2017. Likevel ser vi at framgangen er langsom og vi ønsker derfor å styrke vektlegginga slik at vi får større framgang.

Finjustering av delegenskaper

I tillegg til disse tre hovedpunktene ser vi at det er behov for å finjustere litt for å oppnå ønsket framgang på viktige egenskaper som markedet etterspør. Dette basert på gjennomsnittsverdier for delegenskaper hver gang vi selektere en gruppe dyr, samt prognoser for videre framgang.

Noen viktige elementer her er:

  • Styrke jurbalanse – ikke så framtunge jur
  • Øke utmelkingshastighet uten at det går utover lekkasje og jurhelse
  • Forbedre speneplassering
  • Styrke bein
  • Styrke klauvhelse

Hvordan slår endringene ut?

Korrelasjonen(sammenhengen) mellom totalindeksen før og etter endringa er på 0,95. Dette viser at dette er snakk om finjustering av avlsmålet. Vi endrer ikke den underliggende filosofien om hvor vi skal. De mest ekstreme endringene for enkeltdyr blir på +/- 5 til 6 poeng, mens de fleste dyra holder seg innenfor en endring på +/- 1 til 2 poeng.

 

Når vi testet effekten av justeringene på kalver som kjøpes inn til Geno, så vi at det ga økt frekvens av kollete kalver og at profilen på delegenskapene endret seg i positiv retning.

 

Les mer om justeringen i avlsmålet i Buskap 2-2019


Til toppen