Gå til Tekst
Gå til Tekst
Geno Avlsplan enda bedre på kontroll av innavl

Geno Avlsplan enda bedre på kontroll av innavl

Det er viktig å ha god kontroll på innavlsutviklingen i NRF. Geno avlsplan er nå utviklet til å bli enda bedre på dette, ved å inkludere additivt slektskap.

Innavl oppstår dersom foreldrene til et individ er beslektet. Det rammer både det aktuelle individet, samt muligheten for framtidig avlsarbeid i populasjonen. Systematisk avlsarbeid gir alltid en viss innavlsøkning, men den kan styres gjennom en god kontroll på rekruttering av avlsdyr, omfanget på bruken av eliteoksene/embryomødre og god avlsplanlegging i besetningene.

Dyr som er genotypet

Den nye versjonen av Geno Avlsplan har hatt god kontroll på slektskapet mellom okse og ku dersom kviga/kua er genotypet. For genotypede dyr blir det aldri valgt inn en okse som har et genomisk slektskapet over et gitt nivå. Dette er en svært verdifull tilleggsgevinst man får ved å genotype dyra sine. Et slikt krav påvirker også i stor grad hvor mye de ulike eliteoksene blir brukt. Det reduserer da bruksomfanget på de oksene som er mest i slekt med de kvigene/kyrne som nå er aktive.

Dyr som ikke er genotypet

Fremdeles er det slik at de fleste av kvigene/kyrne ikke er genotypet. For slike har det inntil nå kun vært en test på at kua og oksen ikke har samme far (halvsøsken). Dersom det finnes flere felles forfedre i stamtavlen til kua og oksen, kan de være nært beslektet uten at dette blir tatt hensyn til. 

 

Dette har nå blitt endret ved å inkludere additivt slektskap mellom kviga/kua og oksene som er i bruk. Dette beregnes ved å inkludere stamtavleinformasjon så langt tilbake som det finnes slektskapsinformasjon på dyret. Maksimumsnivået på det additive slektskapet er det samme som for det genomiske slektskapet.

Akseptabelt nivå for slektskap

Nivået på akseptabelt slektskap er satt til 8 % både for genotypede og ikke-genotypede dyr. For genotypede dyr er dette strammet inn. Det er fordi skalaen for å beregne genomisk slektskap er blitt tilpasset den additive skalaen, og med det har nivået endret seg omkring 4 %. Du kan finne slektskapet mellom hunndyrene i besetningen og oksene under «Indekser på avkom».

 

Dette er en betydelig forbedring for dyr som ikke er genotypet, samtidig som det gir en bedre kontroll på innavlsøkningen i populasjonen. Beregningen på ikke-genotypede dyr er ikke like nøyaktig som det man får når man genotyper dyrene sine, og med det får beregnet det sanne slektskapet mellom dyr.

 

Dersom det forekommer feil i stamtavla, blir dette kun oppdaget dersom kua er genotypet. For dyr som ikke er genotypet gir dette en økt risiko for innavl på enkeltdyr.

Innavl i NRF-populasjonen

Det er flere grunner til at det er viktig å ha stålkontroll på innavlsutviklingen i NRF. Dersom innavlsgraden øker betydelig, reduseres den avlsmessige variasjonen, og den framtidige muligheten for å drive avlsarbeid avtar. Dette vil skje dersom antall eliteokser og oksemødre (embryomødre) blir for lavt, eller at det rekrutteres for mange nye avlsdyr med samme mor eller far. Med genomisk seleksjon, og med sterkere seleksjon av oksemødre er det satt inn ekstra ressurser på å overvåke og kontrollere dette svært godt.

Innavl på individnivå

Innavla dyr har i de aller fleste tilfellene lavere prestasjoner enn dyr som ikke er innavla. Det gjelder både i forhold til produksjon, fruktbarhet og helse. NRF-dyr med kjent mor og far som er genotypet får beregnet innavlsgraden sin. Med det er det mulig å se hvordan innavl påvirker ulike egenskaper.

 

Det har beregnet at halvsøsken (25 % slektskap) produserer omkring 200 kg mindre mjølk innenfor en 305 dagers laktasjon. Det betyr at det også er viktig å holde innavlsgraden nede på enkeltdyr.

 

Les mer om Geno Avslplan her

 

Les om genotyping av NRF-hunndyr her


Til toppen