At dyret er kollet vil si at det er født uten hornanlegg. Den kan derimot ha nyvler, som er hornliknende utvekster som ikke sitter fast i skallen.
Genetikk og hornanlegg
Genparet kan bestå av to gener for hornanlegg (hh), to gener for kollethet (KK) eller ett av hvert (Kh). I de to siste tilfellene vil kua være kollet. Dette er fordi kollethet dominerer over hornanlegg, slik at dersom det er minst ett gen for kollethet til stede, vil dyret være kollet.
Dersom en kollet ku blir inseminert med en kollet okse, vil denne kombinasjonen gi 75 prosent sjanse for at kalven blir kollet. Dette ut fra at disse dyrene mest sannsynlig kun er bærere av et hornet-gen.
Alle avkom etter en homozygot kollet (KK) okse blir kollet.
Fordi frekvensen av kollet-gener er mye lavere enn for hornet-gener, er det få dyr i populasjonen som per idag er homozygot kollet (KK). Den økte vektlegging av egenskapen i avlsmålet forventes å gi økt frekvens av kollethet i populasjonen på sikt.
Frekvens i NRF-populasjonen
NRF-kua finnes både som kollet og hornet. Hornete dyr er uønsket ut fra dyrevernsmessige og praktiske årsaker, og avhorning av småkalver medfører en ekstra kostnad og påkjenning for dyret. Mange produsenter er derfor opptatt av å øke andelen kollete NRF-kyr.
Hornanlegg blir registrert og innrapportert til Kukontrollen på alle kalver i forbindelse med innrapportering av kalving. Selv om mange produsenter er opptatt av denne egenskapen, skjer det en betydelig feilregistrering av kollethet. Man antar at i overkant av 25% av alle fødte kalver konsekvent innrapporteres som hornet uten at brukeren har sjekket hornanlegget.
Nøyaktig frekvens av kollethet i populasjonen er derfor vanskelig og fastslå, men den antas å være mellom 30 og 40 prosent.
Geno genotyper alle potensielle kalver til innkjøp. Kalver som er kolla har et fortrinn i kjøpsvurderingen, spesielt hvis kalven er homozygot kolla.
Nyvler
Noen dyr får hornliknende utvekster som kalles nyvler. Dette er ufullstendig utviklede horn som generelt er løse og ikke sitter fast i skallen. De varierer i størrelse fra små horntapper til nesten samme størrelse som vanlige horn. Hos noen dyr har man også sett at de delvis vokser fast i skallen når dyret blir eldre. Frekvens av nyvler er størst hos hanndyr og de får vanligvis større nyvler enn hunndyr.
Homozygot kollete dyr får ikke nyvler, men heterozygot kollete dyr kan få nyvler.
Per idag er det ikke mulig å genotype dyr for nyvler. Dette er det satt igang et forskningsprosjekt på.
