Økonomiske beregninger med dagens forutsetninger gir gevinst ved bruk av kjønnsseparert sæd. Gevinsten er størst ved spesialisert mjølkeproduksjon, men også i kombinert produksjon vil dette kunne være lønnsomt. Foto: Rasmus Lang-Ree
Gevinst ved bruk av kjønnseparert sæd
Buskap: Dataprogrammet Geno økonomi og fruktbarhet er brukt som grunnlag til å beregne økonomien ved bruk av kjønnsseparert sæd.
Det er forutsatt at kjønnssortert sæd gir cirka 90 prosent kvigekalver. Inseminasjonskostnadene er satt til 775 kroner for kjønnssortert sæd og 450 kroner for konvensjonell sæd.
I kvigeoppdrettet er det beregnet en kraftfôrandel på 20 prosent, mens andelen er satt til 40 prosent for oksene. Prisen på grovfôret er satt til 2 kroner per FEm til kvigene (noe beite) og 2,50 kroner per FEm til oksene.
Videre er det forutsatt et fôrforbruk på 9 FEm per kilo slakt for oksene og et daglig fôrbehov på 4,5 FEm for kvigene. Melkeprisen er satt til 4,30 kroner og prisen på kraftfôr til 3,30 kroner.
Les artikkelen og få svar på om bruk av kjønnssortert sæd kan lønne seg her.