Kviger som er aktuelle for måling plukkes ut to ganger i året, med en målefrist om lag ni måneder etter at de blir plukka ut. De plukkes ut på grunnlag av far til kua og (forventa) kalvingsdato. I tillegg er det en betingelse at det må finnes minst to aktuelle kviger i hver besetning.
På medlemssidene til Tine kan rådgiverne hente ut oversikter over kviger som skal måles i sine distrikt, med nødvendige data på disse. Ute i fjøset noteres målingene på egne «kladdeskjemaer» før de sendes videre til husdyrkontrollen via registreringsprogrammet som benyttes for annen innrapportering. Kvigemålingsskjema kan skrives ut fra medlemssidene til Tine eller det kan bestilles blokker med skjema hos Geno.
Kvigemålingen består i å bedømme ulike kroppsmål og eksteriøre trekk. For noen egenskaper foretas bedømmingen skjønnsmessig, for andre brukes målebånd/målestav.
Er det ikke mulig å bedømme minst to utlistede kviger i besetningen, for eksempel fordi kviger er utrangert, kan man i stedet måle en annen kvige i besetningen som har en kjent seminokse som far.
Dyr som er avsinet skal ikke måles. Det bør helst gå minst en måned etter kalving før målingene foretas, slik at juret kan bedømmes mest mulig riktig. Besøkene bør planlegges slik at flest mulig av de utlista dyrene blir målt samtidig.
Når rådgiveren har bedømt kviga i henhold til skjemaet, sendes informasjonen til Geno sitt «lager» for slike data. Dette gjøres gjennom funksjonen «Registrering av data til Kukontrollen, Kvigemåling» på Tines internettsider. Geno oppdaterer regelmessig statistikker over andel målte dyr per distrikt som presenteres på medlemssidene til Tine og i Geno sin innloggingsportal.
Når fristen for kvigemåling er ute, sendes det rutinemessig ut statistikker på rådgivernivå til distriktssjefene. Innrapporteringen av data skal skje kontinuerlig. Data som ikke er innrapportert innen fristen blir ikke inkludert i den aktuelle avkomsgranskingen. Skjemaer som kommer inn etter den aktuelle tidsfristen blir lagret og brukt i neste avkomsgransking.
Avlsarbeid for bedre eksteriør
Formålet med kvigemålingene er å danne grunnlaget for en avlsmessig forbedring av kuas funksjonalitet og bruksegenskaper. Med dette menes et jur som er praktisk å melke og bein som gjør at dyra beveger seg lett og unngår skader. Det beregnes avlsverdier for 20 forskjellige eksteriøre trekk. I disse beregningene tas det hensyn til følgende faktorer:
- Kalvingsår og måned
- Tid fra kalving til bedømmelse
- Tid fra mjølking til bedømmelse
- Alder ved kalving
- Besetning og år
- Far
Effekten av far til kviga er det som brukes som avlsverdiene eller indeksene til oksene. De øvrige faktorene er med for å fjerne «støy» i beregningene, slik at indeksene mest mulig skal gi uttrykk for oksenes sanne genetiske potensial.
I samla avlsverdi inngår eksteriøre trekk i form av jurindeksen med 9 egenskaper og beinindeksen med 4 egenskaper. Innholdet i disse indeksene, deres arvegrader og hvilken vekt de tillegges er gjengitt i tabellene nedenfor.
