Tung eller lett rase
Charolais, Limousine og Simmental kan brukes i de tilfellene hvor en ønsker kalver som vokser raskt og som gir store slakt. Skal den gode tilveksten som disse rasene har utnyttes godt, forlanger det god fôring. Hvis disse rasene skal brukes i ekstensive driftsopplegg tar det lang tid før dyrene blir slaktemodne.
Aberdeen Angus og Hereford egner seg best i ekstensive driftsopplegg. Disse rasene gir slaktemodne dyr ved en relativt lav vekt og de krever ikke sterk fôring for å oppnå slaktemodenhet. Det er viktig at en ikke fôrer dyr av disse rasene for sterkt. Da har det lett for å bli for mye fett på slaktet og dermed store fett-trekk.
Kalvingsvansker og drektighetstid
Generelt bør kjøttfe ikke brukes på kviger. Dette gir for mye kalvingsvansker. Det er spesielt de «tunge rasene» (Simmental, Limousine og Charolais) som gir problemer, men også de «lette rasene» (Aberdeen Angus og Hereford) gir mer kalvingsvansker enn bruk av NRF. Ut over dette er det verdt å merke seg at de tunge rasene gir forlenget drektighetstid. Dette gjelder i særlig grad for Limousine, som gir nesten 9 dager lenger drektighetstid enn rein NRF. For de to andre rasene er forlengelsen omtrent 4 dager. Disse forhold må det tas hensyn til ved forberedelsesfôring av kua fram mot kalving. Dette for å unngå for store kalver og dermed redusere eventuelle kalvingsvansker.
Når en har bestemt seg for om en vil bruke en tung rase eller en lett rase i bruksdyrkrysning, må en så velge hvilken rase en skal bruke innenfor disse gruppene. Her er det vanskelig å gi generelle råd, og det kan kanskje være fornuftig å prøve litt forskjellig.
Innenfor de tunge rasene kan en si at Charolais har større vekstevne enn Simmental og Limousine. Limousine og Charolais gir noe bedre slakteklasse enn Simmental. For fettgruppe er det en tendens til at Simmental og Charolais gir noe mindre fett enn Limousin. Blant de lette rasene er det riktig å si at Aberdeen Angus er mer ulik NRF enn Hereford er. Disse to rasene gir noe mer feite slakt enn de tunge rasene og NRF. De lette rasene gir noe dårligere slakteklasse enn de tunge rasene. Vekstevnen er omtrent som hos NRF.
Det må også minnes om at det er store individuelle variasjoner innenfor de enkelte kjøttferasene, som det er innenfor NRF. Det som er nevnt her gjelder gjennomsnittsdyr av de ulike rasene.
I mindre buskaper kan bruksdyrkrysning komme i konflikt med påsettet i mjølkeproduksjonen. Her kan NRF-eliteokser med spesielt gode kjøttegenskaper være et godt alternativ til krysning.