Avlsmessig utvikling

Effekten av avlsarbeidet

Hovedidéen bak avlsarbeidet er enkelt: Ved å kombinere de beste kyrne med de beste oksene vil neste generasjon bestå av dyr som i snitt er bedre enn snittet av foreldregenerasjonen. Endringene er varige ved at de akkumuleres over generasjoner. Dette forutsetter at avlsmålet er relativt stabilt, slik at kursen ikke endrer seg brått og hyppig.

Samtidig som det foregår et avlsarbeid, skjer det også forandringer i fôringsstrategier, bygningsmessige forandringer, sjukdomsbehandlinger med mer. Endringer i kyrnes ytelse, helse og fruktbarhet over tid vil derfor være summen av både avls- og miljømessige årsaker. Effekten og suksessen av avlsarbeidet blir målt i avlsmessig framgang.

Trender i NRF-avlen

Avlsverdiene og indeksene slik de beregnes på NRF i dag, er sammenlignbare over tid. Ved å beregne gjennomsnittlige indekser/avlsverdier på dyr født i ulike år, blir trenden på en slik beregning over år et uttrykk for den avlsmessige utviklingen. Slike beregninger kan gjøres både på grunnlag av okse- og kuårganger. Ved å basere beregningene på kuårganger, vil det bli tatt hensyn til hvor mye de ulike oksene er brukt i populasjonen.

Grafene Trender 2010 (pdf) viser den avlsmessige utviklingen for noen viktige egenskaper som er med i avlsmålet, sett i forhold til fødselsåret til kua.

Trendene viser at det er en positiv avlsmessig utvikling for egenskapene som inngår i avlsmålet. Dette gjelder også for de aller fleste av de andre egenskapene det avkomsgranskes for. Endringene er ikke like fra år til år, linjene svinger noe mellom årganger.

Årsakene til dette er:

• Det er et lite antall eliteokser som velges ut hvert år. Styrker og svakheter til enkeltokser vil kunne påvirke kuårganger relativt sterkt. For noen av egenskapene er det en tendens til at svingningene gjentar seg med 7-8 års mellomrom, som tilsvarer generasjonsintervallet på oksene.
• Avlsmålet har forandret seg over tid, og på den måten har det vært ulikt «trykk» på de ulike egenskapene over år.
• For noen av egenskapene var det i starten små avkomsgrupper, og granskinga ble da usikker. Usikker gransking reduserer den avlsmessige framgangen.

Kommentarer til trendene:

• Mjølkemengde og -innhold: Mjølk har alltid vært inkludert i avlsmålet og diagrammet viser en økning i hele perioden fra 1981, men med noe utflating etter 1990. Protein og fettinnhold har hatt en større avlsmessig økning etter 1990. Fra 1990 har «mjølke-egenskapen» i avlsmålet i hovedsak vært kg protein, noe som har lagt større vekt på tørrstoffinnholdet.

• Kjøtt: Det har vært en positiv avlsmessig utvikling for slaktevekt og klassifisering. For fettgruppeklassifisering har det vært stabilt.

• Helse: Det har vært en betydelig framgang for mastitt fra begynnelsen av 1990-tallet. Dette samsvarer godt med den vekt mastitt har hatt i avlsmålet fra slutten av 1980-tallet. Tilsvarende har andre sjukdommer hatt en moderat framgang i samme periode.

• Fruktbarhet har hatt en positiv og stabil framgang fra tidlig på 1980-tallet.

• Kalvingsvansker og dødfødsler vurdert i forhold til egenskaper hos kua har hatt moderat positiv utvikling. Tilsvarende egenskaper vurdert som egenskaper ved kalven (størrelse og lignende) har avlsmessig sett vært på et stabilt nivå.

• Utmjølkingshastighet har hatt en stabil genetisk trend, mens lekkasje har hatt svak framgang.

• Lynne har hatt en positiv framgang, spesielt fra 1990-tallet og framover.

• Jur har fått en gradvis større vekt i avlsmålet, og fra ca 1990 viser dette seg med en betydelig avlsmessig framgang.

• Bein har hatt en moderat framgang.

• Jur- og beindetaljene som inngår i samleindeksene viser alle hver for seg også en positiv avlsmessig utvikling.

Gjennomsnittlig endring i indekspoeng over år, samt oversikt over verdien av indekspoengene.