Genotype
De genene et individ har som påvirker en egenskap. Alle pattedyr får halvparten av sine gener fra mor og halvparten fra far.
Fenotype
Det vi kan observere eller måle for en egenskap hos dyret. Dette kan for eksempel være høyde, vekt, kilo mjølk som kua produserer, syk eller frisk, kuas lynne og lignende. Fenotypen vi observerer er oftest påvirket av både arv og miljø (de genene dyret har og det miljøet dyret lever i).
Gener identiske i opphav
To gener er identiske i opphav hvis to gener stammer fra ett og samme dyr i stamtavlen.
Slektskap
Graden av slektskap mellom to individer er et uttrykk for hvor mange gener (identiske i opphav) de to individene i gjennomsnitt har felles. Graden av slektskap mellom foreldre og avkom er ½, mellom fullsøsken ½ og mellom halvsøsken ¼.
Arvegraden forklarer hvor stor del av variasjonen mellom dyr som skyldes arv. Arvegraden uttrykkes som et tall mellom 0 og 1. Jo større tallet er jo mer av variasjonen vi observerer skyldes arv. Den delen av variasjonen som ikke forklares med arv forklares av miljøpåvirkninger. Hvis arvegraden er 1 skyldes all variasjon arv. Eksempler på egenskaper som har en arvegrad på 1 er øyefarge og hårfarge. De aller fleste egenskaper som inngår i avlsarbeidet har arvegrader mindre enn 1, det vil si at variasjonen skyldes både arv og miljø.
Arvelige sammenhenger
Arvelige sammenhenger (eller genetiske korrelasjoner) oppstår fordi gener som påvirker en egenskap også påvirker en annen egenskap, eller nedarves sammen med gener som påvirker en annen egenskap. Arvelig sammenheng uttrykkes som et tall mellom -1 og +1. En positiv arvelig sammenheng sier at gener som påvirker en egenskap i positiv retning også påvirker, eller nedarves sammen med gener som påvirker, en annen egenskap i positiv retning. En negativ arvelig sammenheng sier at gener som påvirker en egenskap i positiv retning påvirker negativt, eller nedarves sammen med gener som påvirker en annen egenskap negativt.
I avlsarbeidet snakker vi ofte om gunstige eller ugunstige arvelige sammenhenger. Det vil si om gener som påvirker en egenskap i gunstig retning påvirker en annen egenskap med interesse for avlsarbeidet i gunstig eller ugunstig retning. Det er svært viktig å ta hensyn til arvelige sammenhenger i avlsarbeidet, for eksempel er det svært ugunstig arvelig sammenheng mellom mjølkeytelse og helse, og mjølkeytelse og fruktbarhet. Dette betyr at hvis avlsarbeidet fokuserer ensidig på mjølkeytelse, vil en avle fram ei ku som får dårligere helse og fruktbarhet.
Generasjonsintervall
Gjennomsnittlig alder på foreldrene når avkommet blir født.
Arvelig variasjon
Beskriver hvor stor arvelig variasjon det er mellom dyr for en egenskap. Det kan være stor fenotypisk variasjon, men lite arvelig variasjon. I dette tilfellet vil variasjonen skyldes miljøforhold. Arvelig variasjon er en forutsetning for å kunne drive avlsarbeid.
Reproduksjonsevne
Reproduksjonsevnen er svært forskjellig hos kyr og okser. Ei ku får normalt en kalv i året, første gangen når den er omtrent 2 år gammel. Kyr kan få opptil 10-12 kalver, men det normale er 2-4. En seminokse kan få flere hundre tusen avkom.
Sikkerhet på indeksen
Med sikkerhet på indeksen menes hvor nøyaktig vi kan beregne avlsverdiene for dyra. Jo flere avkom vi har etter hver okse, jo sikrere er vi på at de dyra vi velger ut er de genetisk sett beste. Arvegraden har også betydning: For de høyarvelige egenskapene kan vi få høy sikkerhet selv med forholdsvis små avkomsgrupper, mens for de lavarvelige egenskapene må vi ha store avkomsgrupper for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.
Seleksjonsdifferanse
Egenskaper som registreres i en populasjon (gruppe med individer, for eksempel mjølkemengde for NRF i Norge) har en middelverdi. Seleksjonsdifferansen er forskjellen mellom hvor gode de dyra som blir foreldre er for en egenskap, og hva middelverdien er i populasjonen for denne egenskapen.
Avlsmessig framgang
Avlsframgang = (utvalgsstyrke x sikkerhet i utvalget) /generasjonsintervallet.
Den avlsmessige framgangen skyldes at vi velger ut de genetisk sett beste dyra og bruker disse som foreldre til neste generasjon.
Utvalgsstyrken (seleksjonsintensitet) sier hvor mange dyr må vi velge ut som avlsdyr i forhold til antallet vi har å velge blant. Hvis vi kan velge få avlsdyr (de aller beste) for å produsere avkom til neste generasjon og har mange å velge blant, får vi stor utvalgsstyrke. Dette er med på å gi stor genetisk framgang.
Sikkerheten i utvalget sier hvor sikkert vi beregner avlsverdiene for dyra, og dermed hvor sikre vi er på at vi velger ut de beste som avlsdyr. Høy sikkerhet er med på å gi stor genetisk framgang.
Hvor rask den avlsmessige framgangen blir, avhenger av hvor gamle de utvalgte dyra er når deres avkom blir født. Jo kortere generasjonsintervallet er, jo raskere vil avlsframgangen bli.