I storfeavlen skjer en stor del av framgangen gjennom utvalg av et lite antall okser som har vist seg å gi svært gode avkom. Okser som har svært god avstamning og oppfyller gitte kriterier er aktuelle for avkomsgransking. Disse kjøpes inn til Geno fra norske mjølkeprodusenter.
I avkomsgranskingen får hver okse som testes et begrenset antall avkom. Prestasjonene til disse avkommene registreres i et sentralt dataregister (Kukontrollen), og det brukes statistiske metoder for å beregne hvilke arvelige egenskaper oksene viderefører til avkommene. 10-12 av de aller beste avkomsgranska oksene i Norge (eliteokser) velges hvert år ut som fedre til neste generasjon. Disse får mange tusen avkom hver. Eliteoksene er sønner av de beste kyrne og de beste oksene i NRF-populasjonen.
Det benyttes også informasjon om kjente gener ved utvalg av okser som skal avkomsgranskes. Okser som kjøpes inn til avkomsgransking blir genetisk testet for å se om de bærer ønskelige varianter av gitte gen. I NRF brukes denne metoden for å unngå å selektere okser som bærer et gen som kan gi en bestemt type smaksfeil på mjølk.