Hanndyrets fruktbarhet er dens evne til å produsere spermier som gir normal befruktning av egget ved inseminasjon, normal fosterutvikling og fødsel av normale kalver. For seminokser kreves også at spermiene tåler standard fortynning samt kryokonservering med samme resultat.
Tetthet og volum
Både tetthet og volum vil normalt øke med oksens alder. Det er også dokumentert at diameteren på en ungokses testikler er proposjonal med oksens produksjonskapasitet.
Når ungoksene kommer til seminstasjon blir det tatt et utstryk av sæden for eventuelt å avdekke sædfeil. Oksen har allerede gjennomgått en grundig kontroll ved testingstasjonen, så det er bare unntaksvis at vi avdekker sædfeil av en slik karakter at vi må ta oksen ut av produksjon.
Ridelysten hos ungoksene er sjeldent et problem. Det er imidlertid viktig for kvaliteten på sæden samt produksjonsmengden at oksene blir håndtert korrekt før uttaket, at de blir trimmet riktig og at den som tar ut sæd håndterer den kunstige skjeden korrekt.
Individuelle opplegg
Når oksene kommer tilbake fra venteokseanlegget som eliteokser i en alder 5-6 år, er situasjonen helt annerledes. Mange av eliteoksene må ha individuelle opplegg for at de skal vise ridelyst og produsere sæd av god kvalitet og mengde. Det kan være okser som har det optimale produksjonsregimet ved å gi sæd engang uka mot normalt to ganger i uka. Noen okser må kanskje stå en time eller to og se på andre okser gir sæd før de selv kommer på at de skal vise ridelyst og gi sæd.
Mål på fruktbarheten
Et meget viktig mål på fruktbarheten er oksenes ikke-omløpsprosent. Det utarbeides månedlige statistikker for alle seminokser i Norge. Denne statistikken bygger på rapporterte omløp inntil 3, 30 og 60 dager etter inseminasjon.
Det er noe individuelle forskjeller på oksenes ikke-omløpsprosent, og ved vurdering av resultatene må man ta hensyn til blant annet årstidsvariasjon og alder på hundyrene. NRF-oksene har i internasjonal sammenheng svært god fruktbarhet.