Hvor ser vi et tydelig rød-grønt fotavtrykk?

Vårt førsteinntrykk er at dette er meget skuffende i forhold til areal, beite og investeringer. Den store utfordringen ligger i at ramma er for lita og at dette ikke innebærer noe økonomisk løft for landbruket. Tilbudet bidrar dessverre ikke til å snu en negative trend, hvis det ikke oppnås vesentlig bedring gjennom forhandlingene. En av de store paradoksene er at tilbudet ikke synes å reflektere de signaler som er kommet fra partienes fylkes- og landsmøter. Det kan se ut som det er en økende avstand mellom tillitsvalgte i partiene og de signaler som kommer tilbake fra departementene.  Her er det en prosess der de politiske signaler fra fylkespartiene nivelleres ut gjennom de kompetansetunge departementale miljøer.

Det som er positivt er at profilen på tilbudet styrker utnyttelse av grasarealene og dermed bruken av en meget viktig innsatsfaktor. Statens utvalg synes også å ha tatt innover seg at økonomien i mjølk- og storfekjøtt må styrkes for å møte noe av investeringsbehovet framover. Men, overraskende nok, gis det meget lite på direkte investeringsvirkemidler. Beitetilskuddet økes noe, men her bør det være rom for ytterligerer økning gjennom forhandlingene. Arealtilskuddet på grovfôr bør  i større grad harmoniseres med satsene på korn, noe som må bety en økning. 

En styrking av importvernet må bli en viktig del av forhandlingene. Slik det ser ut i dag kan tillegget på 10 øre på mjølk bli krevende å ta ut i markedet, så her kreves det tiltak som i neste omgang gir større handlingsfrihet. Vi må kunne ha innenlandske priser som reflekterer norsk kostnadsnivå og kostnadsvekst, og ikke tollgrenser som forutsetter et utenlandsk kostnadsnivå.

Vi ønsker lykke til med forhandlingene og venter i spenning!

Om forhandlingene hos

Bondelaget

Småbrukarlaget

Landbruks og matdep sit tilbud