Fortsatt sterk fokus på pris og volum eller blir det mer kvalitet og nisje?
Av: Sverre Håvard Bjørnstad
Jeg synes det er interessant å ha et blikk på diskusjonen i våre naboland ift de tunge trender innen landbruket. I Sverige var de først ute i norden med å satse sterkt på kvalitet og dyrevelferd under visjonen; På vei mot verden reneste landbruk.
De var påvirket av svensk opinion og Astrid Lindgren sitt engasjement for dyrvelferd. Dessverre har det vist seg at forbrukernes betalingsvilje ikke har stått ift de svar som er gitt på forbrukerundersøkelser. På kjøtt har de mistet store volumer til importerte produkter. Dette kan skyldes mange forhold. Men en av faktorene som har hatt betydning, er at de ikke klarer å konkurrerer med de lavere prisene på importerte varer da disse er produsert under en annen lovgivning. De har nå en diskusjon ift offentlige innkjøp der staten velger importert kjøtt til sine kantiner. Svenske produsenter opplever dette, naturlig nok, som et paradoks, da det er statlige krav som ligger bak en god del av prisforskjellen mellom svenskprodusert og import.
Danmark er de i norden som har satset hardest på effektivisering av sitt husdyrbruk. De har klart de største besetningene og kan produsere billigest. Deres sårbarhet er i første rekke knyttet til kapitalkostnader pga meget store investeringer. I melkeproduksjonen er gjeldsnivået på 50 til 100 millioner ikke uvanlig.
I lys av dette er det interessant at den danske landbruksminister, Henrik Høegh, nå sier at det danske landbruket må komme bort fra storproduksjon av billige standardvarer. Han sier at dagens tradisjonelle danske landbruk ikke har noen framtid. Utfordringen blir etter hans mening å finne nye nisjer som kan gi økt lønnsomhet, og peker på kvalitet og helse. I Danmark har det i høst og vinter vært sterkt fokus både på dyrevelferd og på antibiotikaforbruk, og reglene er i ferd med å strammes.
Med utgangspunkt i de svenske og danske erfaringene er det ikke enkelt å blinke ut en klar strategi. Men kanskje forutsetter en satsing på kvalitet og høgere kostnader, et sterkt importvern, tung markedsføring og et kvalitetssystem som dokumenterer at det er samsvar mellom ord og handling. En satsing på volum og lave kostnader forutsetter at en hele tiden effektiviserer mer enn konkurrentene. Samtidig må produksjonen tåle innsyn fra offentligheten. For det er ikke alltid at forbrukerne liker resultatet av effektiviseringen, til tross for at produktene er konkurransedyktig på pris.
Hva kan vi i Norge lære av diskusjonen i våre naboland?
Trykk gjerne på kommentarknappen under og si din mening