Geno bruker ca 10 prosent av omsetningen på Forskning og Utvikling, noe som er høyt sammenlignet med annet næringsliv.
Samtidig mener vi dette er et riktig nivå hvis vi skal kunne ligge i tet innen krevende fagområder der innovasjonstakten er meget stor. Norsvin bruker f.eks ca 20 prosent av sin omsetning på FoU. De andre avlsselskapene, som satser offensivt, ligger på tilsvarende nivåer. Teknologiene innen våre fagfelt er inne i en rivende utvikling, noe som blant annet skyldes kartleggingen av de ulike genom, nye teknologier og økende datakapasitet. I dette kappløpet er det meget viktig at vi deltar, ser muligheter og evner å ta de nye virkemidlene i bruk. Vi mener ikke dette er statens ansvar, men finner det merkelig at det ikke legges bedre til rette for at norske miljøer skal kunne delta på samme nivå som utenlandske selskaper. I diskusjoner og samarbeid med de andre nordiske land, får vi ofte meldinger om at dere har jo oljepenger og dermed burde ha gode forutsetninger for å satse på nivå med dem? Ja – pengene er der og det gjør det enda vanskeligere å forklare at viljen til å bruke dem synes liten, i alle fall på dette området.
Matprogrammet mangler penger
I Geno har vi en tradisjon for å få god uttelling på søknader til Norges Forskningsråd og til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Vi har også fått godkjent søknad i Eurostars og kvaliteten på søknadene og prosjektene har vært meget gode.
I Norges Forskningsråd behandles våre søknader under Matprogrammet. I 2010 var situasjonen at det var kr 0,- tilgjengelig for nye søknader. Geno var i 2010 partner i 5 søknader til NFR, som alle fikk meget gode faglige vurderinger, men det var ikke midler tilgjengelig. Vi sendte en søknad til Fondet for Forskningsavgift - FFL. Den fikk også meget gode faglige vurderinger, men det var heller ikke her midler tilgjengelig. Fra FFL har vi fått informasjon om at fondet har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, slik at de ikke har midler til ny forskningsaktivitet for 2011.
I høstens budsjett ble rammen til Matprogrammet økt med 35 mill, men det er langt fra nok til å sikre nivået videre framover. Vår mulighet til å søke på andre programmer i NFR er forholdsvis liten all den tid vår sektor har et rammeprogram.
Jeg opplever et underlig misforhold mellom den uttalte viljen til å satse på kunnskap og langsiktig verdiskaping og evnen til å stille opp med midler. Når vi ser hvordan nasjoner med vesentlig dårligere økonomiske forutsetninger satser på FoU, så framstår dette som et paradoks.
Hvorfor gi bort gode kort?
Jeg tror at regjeringa, helt unødvendig, er i ferd med å gi fra seg meget gode kort til opposisjonen. I jula har det i flere aviser vært innlegg fra opposisjonen, som snakker varmt om det å satse på FoU og kunnskapsintensive næringer:
De store finanspolitiske utfordringene ligger ti år frem i tid for Norge. Da vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten falle og de offentlige utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øke, skriver Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner på www.E24.no
- Derfor må vi bruke dette tiåret til å skape bærekraftig vekst i økonomien slik at vi kan finansiere velferdsutfordringene og effektivisere og modernisere offentlig sektor slik at vi kan få mer ut av ressursene, legger han til.
Det kommende året lover han at opposisjonen skal utfordre regjeringen i diskusjonen om hvordan Norge best kan forberede seg på lavere olje- og gassinntekter.
Frem til 2020 har vi fremdeles et handlingsrom i norsk økonomi, som må benyttes til å skape vekst i økonomien som kan bære fremtidens velferdsutfordringer, sier Sanner
Det å være Forskningsminister i en rødgrønn regjering i dagens Norge, bør egentlig være en drømmejobb. Å kunne investere i grunnlaget for verdiskaping etter oljen, samtidig som vi har midler å investere, gir et utrolig utgangspunkt. Dessverre virker det som forståelsen for dette, og viljen til å investere, er mangelvare. De to første årene av regjeringsperiode startet bra, med bevilgninger som tilfredsstilte regjeringens uttalte ambisjoner, mens det nå svikter for 2011.
0,88 % av BNP til FOU
Den nominelle veksten i forskningsbevilgninger er for 2011 på 2,4 prosent, noe som er svakere enn noe annet budsjett på 2000-tallet. Regjeringa bruker med dette 0,88 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt til FoU. (Kilde NIFU-Step) For meg framstår da den uttalte viljen til å sikre langsiktig verdiskaping som noe merkelig. Spesielt sett i lys av at oljeproduksjonen har falt med 40 % siden år 2000, noe som bør indikere at det haster med å øke konkurransekraften til tradisjonelle næringer og legge grunnlaget for nye.
Peeng på bok er vel og bra, men det skaper neppe den store begeistringen over tid, hvis det ikke kombineres med større evne til å investere i det som skal utvikle morgendagens næringsliv.
Fakkeltog for framtida
Satsing på FoU er lite kontroversielt, har små regionalpolitiske sprengkrefter og kan gi stor avkastning for samfunnet på sikt. Samtidig er det et område der det er få fakkeltog og det er krevende å mobiliserer til folkeaksjoner. Kanskje er det på tide med et fakkeltog for framtida, som et supplement til å mobilisere for bevaring av det bestående?
Gir langsiktig tenkning for lite politisk goodwill på kort sikt til at dette kan få politisk fokus? Hva skal til for at regjeringa tør å gjøre dette til et satsingsområde for 2011 og 2012? Kanskje er det nettopp opposisjonens fokus på området som skal til for at regjeringa skal satse på FoU ut i fra frykt og ikke egen motivasjon?