Tydeligere fokus på produksjon?
Av: Sverre Håvard Bjørnstad
I dagens nyhetsbilde er det to helt ulike vinklinger på landbruk. I Oslo er det oppslag om Landbruksminister Brekk og FN’s spesialrapportør ang mat, Oliver De Schutter.
Begge er innledere på et seminar med tema hvordan verdens matproduksjon skal kunne økes med 70 % fram til 2050. I internasjonale fora, som tidsskriftet “Nature” og avisen “Financial Times” så er det denne problemstillingen som nå diskuteres. Tema som f.eks. råvarepriser, gjødelsepriser, kan bioteknologiske nyvinninger bidra til økt produksjon og bedre kvalitet, hvoprdan vil naturkatastrofer, tørke og flom påvirke produksjonskapasiteten og hvordan vil klimaendringer virke inn. Dette er altså en del av dagens diskusjon rundt landbruk.
Samtidig er det et oppslag om forsker Ivar Gaasland ved Universitetet i Bergen, som legger fram sin dr.gradsavhandling der han mener å ha dokumentert at norsk landbruk er lite effektivt i forhold til å kunne nå de politiske målsettingene med landbruket. Han legger da til grunn at norske politikere har vedtatt fellesgodene matvaresikkerhet, kulturlandskap og miljø som hovedmål.
Gaasland mener å ha funnet at hovedmålene kan oppfylles minst like bra som i dag til 40 prosent av prisen. Han forklarer dette med at det er de nevnte fellesgodene som er støtteverdige, og ikke produksjon av mat i seg selv. Avhandlingen viser at dagens støttesystem er lite treffsikkert i forhold til fellesgodene matvaresikkerhet og kulturlandskap. Disse fremmes best gjennom ulike former for arealstøtte, men store deler av jordbruksstøtten er koblet til produksjonsvolum.
Uten å ha lest avhandlingene skal jeg selvfølgelig være forsiktig med å mene for mye om den, men jeg vil jo tro at det bak begrepet “Matvaresikkerhet” både må ligge en definisjon av produksjonsvolumer og kvalitet og i såfall er det sannsynligvis mindre avvik mellom mål og virkemidler enn uttalelsene fra Gaasland indikerer.
Uansett virker det som det nå er på tide å tydeliggjøre landbrukets rolle som produsent av mat. Helt i tråd med den internasjonale debatten bør nå landrukets rolle som matprodusent tydeliggjøres og synliggjøres.
Jeg skjønner godt at Gaasland kan ha blitt litt forvirret av landbrukets mange mål. I en periode har de som produserer mat fått relativt liten oppmerksomhet mens de som har etablert ny virksomhet som ikke har noe med matproduskjon å gjøre har fått mye støtte og fokus. Kanskje på tide å dreie dette?