Gå til Tekst
Gå til Tekst
Kollethet og farge

Kollethet og farge

Hornstatus (hornet eller kollet) og farge er spesielle særtrekk som karakteriserer de enkelte dyra. Det som er spesielt med disse egenskapene er at de er kvalitative. 

At en egenskap er kvalitativ vil si at det er ett eller få genpar som styrer egenskapen. Det er ett spesifikt genpar som bestemmer fargen til dyret og det er ett spesifikt genpar som bestemmer om dyret er hornet eller kollet.

Farge

Nedarving av farge Styres av ett genpar(ett gen fra mor og ett gen fra far) som bestemmer om kua blir rød eller svart. Genparet kan bestå av to gener for rød farge (rr), to gener for svart farge (SS) eller ett av hvert (Sr).

 

Svart farge er dominant over rød, og derfor vil genparet SS og Sr gi svarte dyr.

Opphav og frekvens

Til tross for navnet Norsk Rødt Fe består rasen av både røde og svarte dyr. De svarte genene stammer i liten grad fra noen av de opprinnelige lokale rasene som var blant opphavet til NRF (Sida Trønderfe, Nordlandsfe og Dølafe), men i hovedsak har de sitt opphav fra importert Frieser/Holstein på 1960, -70- og 80-tallet.

 

Importert Holstein inngår ikke lenger i avlsarbeidet på NRF, og det betyr at det i dag ikke blir tilført nye svarte gener i populasjonen.

 

Det er ingen avlstiltak som påvirker fargen på NRF-dyrene i dag, og det antas at frekvensen er stabil. I tråd med målsetningen med avlsarbeidet på NRF om å utvikle ei funksjonell ku, blir ikke farge sett på som en viktig egenskap, men det finnes produsenter som ønsker å vektlegge farge.

 

Egenskapen registreres ikke og det er derfor vanskelig å fastslå frekvens. Tidligere undersøkelser tyder på at omkring 20 prosent av NRF-kyrne er svarte.

 

Kunnskap omkring nedarving av farge kan være nyttig i forbindelse med fastsettelse av farskap på dyr. Dersom ei rød ku har blitt dobbeltinseminert med to forskjellige okser som er henholdsvis røde og svarte, kan fargen på kalven gi svar på hvilken okse som stod for befruktningen.

 

Dersom avkommet er svart, må faren være den svarte oksen. Dersom kalven er rød, kan både den svarte og den røde oksen være faren. Fargegenetikken er da ikke et tilstrekkelig verktøy for å fastslå farskapet.

Kollethet

Kollethet har en enkel nedarving. Alle dyr har et genpar som bestemmer om dyret er kollet eller hornet.

 

Genparet kan bestå av to gener for hornanlegg (hh), to gener for kollethet (KK) eller ett av hvert (Kh). I de to siste tilfellene vil kua være kollet. Dette er fordi kollethet dominerer over hornanlegg, slik at dersom det er minst ett gen for kollethet til stede, vil dyret være kollet.

 

Fordi frekvensen av kollet-gener er mye lavere enn for hornet-gener, er det svært få dyr i populasjonen som er homozygot kollet (KK).

 

Dersom en kollet ku blir inseminert med en kollet okse, vil denne kombinasjonen gi 75 prosent sjanse for at kalven blir kollet. Dette ut fra at disse dyrene mest sannsynlig kun er bærere av et hornet-gen. 

 

Dersom en homozygot kollet (KK) okse brukes tilfeldig i NRF-populasjonen, vil alle kalvene etter denne være kollet. Med en antatt frekvens av kollethet i populasjonen som ligger opp mot dagens (35 %), vil om lag 20 prosent av avkommene etter en slik homozygot kollet okse ha begge arveanleggene for kollethet (KK).

Frekvensen i NRF

NRF-kua finnes både som kollet og hornet. Hornete dyr er uønsket ut fra dyrevernsmessige og praktiske årsaker, og avhorning av småkalver medfører en ekstra kostnad og lidelse for dyret. Mange produsenter er derfor opptatt av å øke andelen kollete NRF-kyr.

 

Hornanlegg blir registrert og innrapportert til Kukontrollen på alle kalver i forbindelse med innrapportering av kalving. Selv om mange produsenter er opptatt av denne egenskapen, skjer det en betydelig feilregistrering av kollethet. Man antar at i overkant av 25% av alle fødte kalver konsekvent innrapporteres som hornet uten at brukeren har sjekket hornanlegget. 

 

Nøyaktig frekvens av kollethet i populasjonen er derfor vanskelig og fastslå, men den antas å være mellom 30 og 40 prosent. Feilaktig registrering er også et problem sett i forhold til muligheten for å gjennomføre de tiltak som er satt i verk for å øke kolletfrekvensen, uten at det skal gå utover avlsframgangen.

 

Geno gentester alle potensielle seminokseemner. Oksene som er homozygot kolla har et fortrinn i kjøpsvurderingen. 

Nyvler

Noen dyr får horn-liknende utvekster som kalles nyvler. Dette er ufullstendig utviklede horn som generelt er løse og ikke sitter fast i skallen. De varierer i størrelse fra små horntapper til nesten samme størrelse som vanlige horn. Hos noen dyr har man også sett at de delvis vokser fast i skallen når dyret blir eldre.

 

Genet for nyvler nedarves separat fra horngenet og har derfor ingen effekt på om dyret er hornet eller kollet. Ikke alle horna dyr bærer nyvle-genene og ikke alle kolla dyr mangler nyvle-genet. 

 

11060 Nymoen er et eksempel på en kollet okse med nyvler. Foto: Jan Arve Kristiansen.


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen