Gå til Tekst
Gå til Tekst
Begreper i avlsarbeidet

Begreper i avlsarbeidet

På denne siden har vi samlet en del begreper i alfabetisk rekkefølge. 

Det er mulig å søke direkte på ordet man leter etter ved å trykke Ctrl + F og skrive inn ordet.

 

Additiv genetisk effekt

Den arvelige delen av den genetiske variasjonen mellom dyr, som bringes videre til kommende generasjoner. Hvis vi har et gen med stor betydning for mjølkeytelse med allelvariantene «pluss» og «minus» kan vi forstå den additive genetiske effekten som forskjellen mellom ei ku med allel-variantene «pluss,pluss» og ei ku med allel-variantene «minus, minus».

 

Allel
Et allel er en genvariant som er lokalisert på et locus. For eksempel er det to allelvarianter av genet som koder for hornet eller kollet. Ei ku kan derfor ha enten to allelvarianter som koder for kollethet (KK), to allelvarianter som koder for horn (hh) eller en allelvariant av hvert slag (Kh).

 

Allelfrekvens

Frekvensen av en allelvariant i en populasjon. For eksempel frekvensen av allevarianten K som koder for kollethet.

 

Arveanlegg

Se DNA. 

 

Arvegrad/arvbarhet
Et mål på hvor stor del av den fenotypiske variasjonen som skyldes arv. Den beregnes som en ratio mellom genetisk varians og fenotypisk varians, og varierer mellom 0 og 1. Er arvegraden null betyr det at all variasjon i fenotyper mellom dyr kommer fra miljøet. Er arvegraden 1 betyr det at all variasjon mellom dyr kommer fra genene.

 

Arvelig variasjon

Se genetisk variasjon

 

Avkomsgransking

Beregning av avlsverdier for foreldredyr basert på informasjon fra avkom.

 

Avlsmessig framgang

Genetisk endring i en populasjon på grunn av systematisk avlsarbeid som vektlegger ønskede eller uønskede egenskaper.

 

Avlsplanlegging

Avlsplanlegging er å planlegge kombinasjoner av individer som foreldredyr til neste generasjon, slik at man får best mulig avlsmessige framgangen, samt unngår innavl. Les om verktøyet Geno avlsplan her 

 

Avlspopulasjon

En gruppe av dyr det blir selektert avlsdyr fra, som potensielt kan være foreldre til neste generasjon. Det kan være en hel populasjon eller det kan være en bestemt gruppe av dyr i en popoulasjon.

 

Avlsverdi
En estimert verdi som sier noe om hvor gode gener et dyr har, som kan arves videre til neste generasjon. Les mer om hva en avlsverdi er her

 

Avlsverdivurdering

Vurdering av det genetiske nivået på dyr. Et dyr får en avlsverdi som gjenspeiler dyrets genetiske potensial. Basert på avlsverdi kan de genetisk beste dyrene selekteres som foreldredyr til neste generasjon. 

 

DNA

Deoksyribonukleinsyre (DNA) er et molekyl som består av arvestoffet dyret har fått fra sine foreldre. Kjedene er bundet sammen med en hydrogenbinding mellom to og to baser. Et basepar består alltid av enten adenin og thymin (A-T eller T-A) eller cytosin og guanin (C-G eller G-C).

 

Dominant gen

Et gen dominerer over et annen gen. Det dominante genet maskerer det andre genet, slik at det ikke kommer til uttrykk.

 

Dyremodell

En statistisk modell som beregner avlsverdier, der alle dyr som er inkludert i beregningene får sin egen avlsverdi beregnet.

 

Eliteokse

I et avlsregime selekteres de beste oksene i en avlspopulasjon som fedre til neste generasjon. Disse kalles eliteokser.

 

Embryo

Et embryo er et befruktet egg. 

 

Embryooverføring

Embryooverføring innebærer overføring av embryo fra et hunndyr til et annet.

 

Epistasi

Et gen blir påvirket av et eller flere gen som sitter andre steder på DNAet. Effekten av et gen er påvirket av den genetiske bakgrunnen, det vil si hvilke andre gener dyret har.

 

Farmodell

En statistisk modell som beregner avlsverdier, men hvor det kun er fedre som får beregnet avlsverdier.

 

Fenotype

Alt som kan observeres direkte på dyret kaller vi fenotype. Dette er en kombinasjon av arv og miljø (genotypen til dyret og miljøet rundt dyret).

 

Fenotypisk variasjon

Den variasjonen som observeres mellom dyr, som er påvirket både av miljøet og genene.

 

Gener

Genene ligger som DNA-sekvenser på kromosomene. Et gen koder for et protein som har en helt spesiell biokjemisk funksjon i kroppen. De aller fleste egenskaper påvirkes av mange og komplekse biokjemiske prosesser der det inngår mange typer proteiner som fungerer som enzymer. Slike egenskaper sier man at påvirkes av et stort antall gener.

 

Generasjonsintervall
Gjennomsnittlig alder på mor og far når avkommet blir født. Generasjonsintervallet på eliteokser regnes derfor som alder på eliteoksen når et seminokseemne er født. 

 

Genetisk framgang

se avlsmessig framgang.

 

Genetisk korrelasjon

Noen egenskaper kan bli påvirket av de samme genene. Genetisk korrelasjon er et tall mellom 0 og 1, som sier i hvor stor grad det er genetisk sammenheng mellom to egenskaper.

 

Genetisk markør

Et enkeltområde (et basepar) på DNA der det er variasjon i mellom individer i populasjonen kalles en single nucleotide polymorphism (SNP). SNPer blir ofte nedarvet sammen med gener de ligger tett ved og inneholder derfor viktig informasjon om hvilke genvarianter individet har. De blir derfor kalt genetiske markører. Ved genotyping bruker man en SNP-chip til å lese av et visst antall SNPer jevnt fordelt utover alle kromosomene.

 

Genetisk variasjon (varians)

Variasjonen mellom individer i en populasjon som er på grunn av forskjellige genvarianter. Med lav genetisk variasjon er det få genetiske forskjeller mellom dyr. Høy genetisk variasjon gir store genetiske forskjeller mellom dyr.

 

Genom

Genom er en celles totale mengden av DNA, det vil si samtlige gener og alle kromosomer. Storfegenomet består av 30 kromosompar, 3 milliarder basepar (3.000.000.000) og ca. 22.000 gener.

 

Genotype

Genene til et dyr utgjør dyrets genotype. På enkeltgen-nivå beskriver vi genotypen med hvilke to allelvarianter et dyr er bærer av. For eksempel er homozygot kollet (KK) en genotype og homozygot hornet (hh) en annen genotype.

 

Genotypefrekvens

Frekvensen av en genotype i en populasjon. For eksempel hvor stor andel av dyra i en populasjon som er homozygot kollet (KK). 

 

Genotyping
Avlesning av et dyrs genotype.

 

Heterosis

Summen av dominanseffektene for hvert gen kalles heterosis eller krysningsfrodighet. Heterosis skyldes økt heterozygoti.

 

Heterozygot
Heterozygot er når allelvariantene på et locus er ulike, i motsetning til homozygot. Ei ku som har en kollet allelvariant (K) og en hornet allelvariant (h) er heterozygot.

 

Homozygot

Homozygot er når begge allelvariantene på et locus er like. Ei ku som har to sett av den kollete allelvarianten (KK) er homozygot.

 

Innavl

Innavl defineres som sannsynligheten for at to gener i et genpar hos et dyr har identisk opphav. Det vil si at genene stammer fra det samme foreldredyret i stamtavlen. Økt innavl gir økt homozygoti.

 

Inseminasjon 

Teknikk der man tapper sæd fra et hanndyr og ved hjelp av en inseminator fører denne inn i hunndyret for at det skal skje en befruktning.

 

In vitro fertilisering (IVF)

In vitro er latin for «i glass» og ved in vitro fertilisering betyr dette at egget befruktes utenfor dyret.

 

In vivo fertilisering

in vivo er latin for «i det levende». Ved in vivo fertilisering befruktes egget inne i et dyr.  

 

Kombinasjonsrase

En kombinasjonsrase er en avlspopulasjon som består av en kombinasjon av to eller flere raser.

 

Kromosomer
Arvestoffet (DNAet) ligger som lange kjeder organisert i kromosomer i kjerna i cellene i kroppen. Kromosomene er organisert i kromosompar, hvor det ene kromosomet kommer fra dyrets far og det andre kromosomet kommer fra dyrets mor.

 

Krysningsfrodighet

Se heterosis.

 

Kunstig sædoverføring

Se inseminasjon

 

Kvalitative egenskaper

Bestemt av en eller få gener, og det er liten variasjon i hvordan fenotypen blir uttrykt. Disse egenskapene er lite påvirket av miljø. Eksempler er øyenfarge og kollethet.

 

Kvantitative egenskaper
Påvirkes av mange gener og i stor grad av miljøet. Egenskapene viser som regel mer eller mindre kontinuerlig variasjon og de måles vanligvis med tall. Eksempler er kg melk og krysshøyde.

 

Locus

En bestemt posisjon(lokasjon) på kromosomet.

 

Miljøeffekter

Miljøet rundt dyret vil påvirke hvordan dyrets fenotype kommer til uttrykk. Eksempler på miljøeffekter er kjønn, alder på dyret og besetning.

 

MOET

MOET står for Multiple ovulation embryo transfer. Dette går ut på at kua hormonbehandles slik at den har mange eggløsninger samtidig. I gjennomsnitt får man da 5-7 embryo til overføring for hver skylleomgang. 

 

Mutasjon

Mutasjon er en spontan endring i DNA-tråden på molekylnivå. Det kan være at en liten DNA-sekvens enten er blitt borte, er tilført uten at den opprinnelig var der, eller er byttet ut med en annen DNA-sekvens.

 

Optimalt genbidrag (optimal contribution) 

Optimalt genbidrag er en metode som velger ut de beste oksene samtidig som man har full kontroll på innavl.

 

Overkrysning

Overkrysning mellom kromosomer som utgjør et kromosompar skjer når kjønnsceller blir laget. Det vil si at kjønnceller som regel inneholder biter av begge kromosomene som utgjør et kromosompar. Det gjør at det arvematerialet et dyr fikk fra sine foreldre ikke er helt identisk med det arvemateriale dyret gir videre til sine avkom.

 

OPU – Ovum Pick Up

Ovum Pick up er en metode der man henter egganlegg direkte fra eggstokkene. 

 

Populasjon

Gruppe av dyr som har felles avlsmål og kan pares med hverandre.

 

Recessivt gen

Et gen som blir maskert av et annet gen og som derfor ikke kommer til uttrykk med mindre man er homozygot for dette genet. Genet blir dominert av et annet gen.

 

Seminokseemne

En oksekalv som kan være interessant for avlsarbeidet basert på foreldrenes avlsverdier. Oksekalven vil derfor bli genotypet og vurdert som en potensiell eliteokse.

 

Seleksjon

Et utvalg, i avlssammenheng brukt om et utvalg av avlsdyr.

 

Seleksjonsdifferanse

Forskjellen mellom dyr som blir valgt ut som avlsdyr og gjennomsnittet av populasjonen.

 

Seleksjonsintensitet 

Styrke i seleksjonen – Det vil si hvor stor del av dyrene i populasjonen som blir valgt ut som avlsdyr. 

 

Slektskapskoeffisient

Et tall som uttrykker hvor mye to individer er i slekt med hverandre eller et indvid er i slekt med seg selv.

 

SNP 

Se genetisk markør.

 

Syntetisk rase 

En syntetisk populasjon er ett resultat av sammenkrysning av flere ulike raser. Hvis populasjonen har eksistert en viss tid kan man kalle det en syntetisk rase. 

 

Tilbake til avlsteori


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen