Gå til Tekst
Gå til Tekst
Viktigheten av fenotyper

Viktigheten av fenotyper

For å kunne koble informasjon fra DNA til egenskaper i avlsmålet trenger man gode fenotyper. Fenotyperegistreringer i et avlssystem med genomisk seleksjon er derfor viktigere enn noen gang!

Når vi genotyper dyrene skulle man tro at man ikke trenger å registrere fenotyper. Dette stemmer imidlertid ikke da man ikke enda har oversikt over hvor mye og på hvilken måte de ulike genene påvirker egenskaper som styres av mange gener (kvantitative egenskaper). 

 

Det vi vet er at markørene vi leser av assosieres med gener for viktige egenskaper hos NRF. De aller fleste egenskaper som vi avler for styres av svært mange gener (med unntak av noen få kvalitative egenskaper, eksempelvis hornanlegg) og vi har lite kunnskap om hvor stor påvirkning hvert enkelt gen har på egenskapene. 

 

Nå som vi ikke lenger har informasjon fra døtrene til oksene bruker vi data fra alle slektninger. Fordi oksen ikke er like mye i slekt med disse i forhold til døtrene sine er det enda viktigere at man får inn nok registreringer på de andre slektningene, samt at registreringene er av god kvalitet.

Kilde til fenotypedata 

Hovedkilden til fenotypedata er Kukontrollen, som eies og driftes av Tine. Nesten alle melkekyr i Norge registreres i Kukontrollen. Dette gjør at vi får inn registreringer fra nesten hele populasjonen, noe som gir oss unik datakvalitet i verdenssammenheng.

 

I tillegg til det som registreres i Kukontrollen i dag, jobbes det også med å utvikle nye fenotyper fra objektive kilder (eksempelvis AMS og aktivitetsmåler). Egenskaper som i stor grad er subjektive (vanskelige å registrere på samme måte hver gang) idag, for eksempel lynne, har størst forbedringspotensiale. 

Ny teknologi, nye muligheter!

Teknologiutviklingen i landbruket gir nye muligheter for datainnhenting og definering av egenskaper. Data fra for eksempel aktivitetsmålere og melkeroboter vil gi objektive registrereringer som kan brukes i avlsarbeidet for flere egenskaper som vi er interessert i. 

Data fra melkerobot/AMS

Det er mulig å hente inn mange gode registreringer fra melkerobot. Dette gir store datamengder, da man får registreringer av egenskaper ved hver melking. Blant annet ser man på muligheten for å hente data for utmelkingshastighet og lynne.

Aktivitetsmåler

Data fra aktivitetsmålere gir oss ny informasjon på fruktbarhetsegenskaper. Blant annet får man eksakt informasjon om antall dager mellom kalving og første brunst. 

3D-bilder

Geno har det siste året deltatt i ett prosjekt der man ønsker å finne ut om 3D-kamera, som opprinnelig er utviklet for dataspill og nettkkommunikasjon, kan egne seg som et supplement til dagens eksteriørmålinger. De første resultatene fra prosjektet viser at det er teknologi som er enkel å anvende og som gir en bedre presisjon på enkelte av eksteriøregenskapene.

 

Les mer om dette i Buskap 1-2017

FTIR

FTIR står for Fourier Transform Infrared Spectroscopy, eller Infrarød spektroskopi. Dette er en analysemetode som brukes på melk som gjør at vi blant annet kan måle fettsyresammensetning. Dette uttrykker når kua starter med ny syklus etter kalving, noe som kan være interessant å inkludere i avlsarbeidet.

 

Som professor Mike Coffey uttalte: «In the era of genotypes, phenotypes is the king»

 

Ordliste med begreper i avlsarbeidet finner du her


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen