Gå til Tekst
Gå til Tekst
Genomisk seleksjon i NRF-avlen

Genomisk seleksjon i NRF-avlen

Ved bruk av genomisk seleksjon blir tilgjengelige NRF-okser valgt ut basert på genomiske avlsverdier som de får beregnet allerede som kalv.

Geno har gradvis endret avlsarbeidet fra å velge ut okser basert på avkomsgransking til utvelgelse av okser basert kun på genomisk seleksjon. 

 

Hele avlsarbeidet baserer seg nå på metoden ett-stegs genomisk seleksjon, helt fra første steget for seleksjon av seminokseemner og innkjøp av oksekalver, til siste steget hvor eliteokser blir selektert. Hunndyr får også beregnet avlsverdier med denne metoden.

 

Geno sitt avlsarbeid på NRF kalles HD Genomics. 

Seleksjonssteg for NRF

 

Klikk på bildet for større bilde.

Som vist på figuren blir det født om lag 100 000 oksekalver i NRF-populasjonen per år. Av disse er det om lag 6 000 som kvalifiserer basert på foreldregjennomsnittet. Om lag 3 000 av disse er kvalifisert for genotyping basert på foreldremiddel og fordeling på slektskap. Geno kjøper om lag 150 av disse basert på genomiske avlsverdier og oksemorvurderinger. 

Om lag 50-60 okser blir valgt som eliteokser hvert år, fordelt på tre eliteokseuttak. 

Eliteokser

Med genomisk seleksjon velges det ut langt flere eliteokser per år (50-60), sammenlignet med tidligere (10-12). Dette for å holde kontroll med innavlsgraden i NRF-populasjonen. Det er derfor viktig at alle okser som blir valgt ut til bruk, faktisk blir brukt. Eliteokseuttak vil fortsatt utføres tre ganger per år.

Optimalt genbidrag

For å holde kontroll på innavlsøkningen i NRF-populasjonen samtidig som den genetiske framgangen øker, er det viktig å ha en god metodikk for utvelgelse av eliteokser. Dette er spesielt viktig ved genomisk seleksjon hvor endringer skjer raskt. Utvelgelse av okser, antall okser og bruken av hver enkelt eliteokse er mer kritisk enn tidligere. «Optimalt genbidrag» er et verktøy som hjelper Geno å velge de beste oksene samtidig som vi har full kontroll på innavl.

 

Les mer om optimalt genbidrag i Buskap 1-2016

Ferske avlsverdier på alle dyr hver tredje uke

Mens det fram til februar 2017 har vært en relativt manuell jobb å beregne avlsverdier, er dette nå i stor grad automatisert gjennom moderne teknologiske muligheter.

 

Automatiserte avlsverdiberegninger er nødvendig for å kunne gjennomføre fullstendige beregninger til hvert kalvekjøp. Nå blir det beregnet nye avlsverdier på alle NRF-dyr hver tredje uke. Disse avlsverdiene brukes for å velge ut nye seminoksekandidater som er genotypet etter forrige beregning. I tillegg vil det bli presentert oppdaterte avlsverdier på alle NRF-okser i oksekatalogen på nett, samt på alle aktive NRF-hunndyr i Kukontrollen (også på de som er utrangert for mindre enn 5 år siden).

 

Papirversjonen av oksekatalogen blir fortsatt produsert etter hvert eliteokseuttak. Fordi oksekatalogen på web blir oppdatert med nye verdier for NRF-oksene hver tredje uke, kan det være avvik mellom det som står i papirkatalogen og det som vises i webkatalogen. Det vil hele tiden være webkatalogen som har de ferskeste avlsverdiene og indeksene for NRF. 

Bruk av GS ved innkjøp av kalv

Alle oksekalver som genotypes får sin avlsverdi beregnet på grunnlag av både genotype- og fenotypeinformasjon mens de er kalver. Dermed kan de beste oksene velges ut på et mye tidligere stadium enn ved avkomsgransking. Dette reduserer generasjonsintervallet og øker dermed den avlsmessige framgangen. I tillegg er sikkerheten på kalvens genomiske avlsverdi høyere enn foreldremidlet, som tidligere var eneste informasjonskilde ved innkjøp av kalv. Ved å bruke genomisk seleksjon ved utvalg av seminokseemner oppnås derfor bedre kvalitet (gjennomsnittlig avlsverdi) på kalver som kjøpes inn.

Avlsverdier på hunndyr

Fram til 2017 har avlsverdien på kyr blitt beregnet ut fra avlsverdi på far og morfar. Hunndyr får nå beregnet sin egen indeks basert på egne prestasjoner og prestasjoner til alle slektninger. Dette gjelder for alle egenskaper som det beregnes avlsverdier for. Dersom kua selv og/eller kua sine slektninger er genotypet, vil denne informasjonen også inngå i beregningen, og øke sikkerheten betydelig.

 

Kua får presentert alle indeksene sine i Kukontrollen. Dersom kua er genotypet, vil dette markeres i dyrelista. Tilsvarende vil disse nye verdiene bli vist og tatt i bruk i Geno Avlsplan.

 

God kvalitet og høy sikkerhet på avlsverdier for hunndyr er viktig for avlsarbeidet, både for å sikre utlisting av de beste seminokseemner og for å ha grunnlag for å planlegge framtidas avlsdyr. Det betyr at dette er en endring som også har positiv effekt på den avlsmessige framgangen. 

Generasjonsintervall

Den største gevinsten med bruk av genomisk seleksjon hos storfe er redusert generasjonsintervall. Fordi man kan selektere de beste oksene på et mye tidligere stadium, vil eliteokser i et system med genomisk seleksjon være omtrent jevngamle med ungokser i et system med avkomsgransking.

 

Okser som er valgt ut på grunnlag av genomisk informasjon vil ikke ha like høy sikkerhet på avlsverdiene sammenlignet med avlsverdier basert på avkomsgransking. Med genomisk seleksjon kan vi imidlertid godta at sikkerheten på avlsverdien er lavere fordi vi får større gevinst i form av kortere generasjonsintervall. I sum vil genomisk seleksjon gi oss raskere avlsmessig framgang.

Valg av okser

Geno kan styre oksebruken på følgende måte:

  • Gjennom Geno avlsplan ved å legge inn bruksprosent på alle okser i forhold til hvor mye vi ønsker at de skal brukes. Dette hjelpemidlet brukes spesielt for å styre bruken av de aller beste oksene.
  • Gjennom prising av sæden.

Det er mulig for produsenter å legge inn egenskapsvalg på alle kyr. Dette gir en god spredning på bruken av eliteoksene.

 

Overgangen til genomisk seleksjon

Genomisk seleksjon (GS) har blitt benyttet som metode ved innkjøp av oksekalver til Geno helt siden 2012, da med metoden to-steg genomisk seleksjon.

 

Høsten 2013 ble GS-okser lansert første gang som egen kategori. Disse oksene ble valgt ut på grunnlag av sin genomiske avlsverdi, men det ble ikke kjøpt inn kalver etter disse. Oksene ble først brukt som ungokser i ett år før de så ble lansert som GS-okser. Disse ble skiftet ut relativt ofte for å begrense bruken og for å spre risikoen på flere okser.

 

Fra og med 2016 var det en gradvis overgang fra avkomsgransking til genomisk seleksjon. I overgangen konkurrerte avkomsgranska okser og okser valgt ut på grunnlag av genomiske avlsverdier mot hverandre på lik linje. Dette ble muliggjort ved hjelp av metoden ett-stegs genomisk seleksjon.

 

Fra januar 2017 ble også innkjøpet av kalv basert på metoden ett-stegs genomisk seleksjon, fordi denne metoden gir høyere sikkerheter på en del egenskaper sammenlignet med to-stegs genomisk seleksjon.

 

Les mer om ett-stegs Genomisk seleksjon her

 

Her finner du mer informasjon om sikkerhet på lavarvelige egenskaper

 


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen