Gå til Tekst
Gå til Tekst
Genomisk seleksjon i NRF-avlen

Genomisk seleksjon i NRF-avlen

Geno har gradvis endret avlsarbeidet fra å velge ut okser basert på avkomsgransking til å velge ut okser basert kun på genomisk seleksjon. 

Fra januar 2016 til januar 2017 har det vært en gradvis overgang til ett-steg genomisk seleksjon. Hele avlsarbeidet baserer seg nå på denne metoden, helt fra første steget for seleksjon av seminokseemner og innkjøp av oksekalver, til siste steget hvor eliteokser blir selektert.

Ferske avlsverdier på alle dyr hver tredje uke

Mens det fram til februar 2017 har vært en relativt manuell jobb å beregne avlsverdier, er dette nå i stor grad automatisert gjennom moderne teknologiske muligheter.

 

Automatiserte avlsverdiberegninger er nødvendig for å kunne gjennomføre fullstendige beregninger til hvert kalvekjøp. Fra februar 2017, vil det bli beregnet nye avlsverdier på alle NRF-dyr hver tredje uke. Disse brukes for å velge ut nye seminoksekandidater som er genotypet etter forrige beregning. I tillegg vil det bli presentert oppdaterte avlsverdier på alle NRF-okser i oksekatalogen på nett, samt på alle aktive NRF-hunndyr i Kukontrollen (også på de som er utrangert for mindre enn 5 år siden).

 

Papirversjonen av oksekatalogen vil bli produsert også i 2017. Fordi oksekatalogen på web blir oppdatert med nye verdier for NRF-oksene, vil det ikke være helt samsvar mellom det som står i papirkatalogen og det som vises i webkatalogen. Det vil hele tiden være webkatalogen som har de ferskeste avlsverdiene og indeksene for NRF.

Bruk av GS ved innkjøp av kalv

Alle oksekalver som genotypes får sin avlsverdi beregnet på grunnlag av både genotype- og fenotypeinformasjon mens de er kalver. Dermed kan de beste oksene velges ut på et mye tidligere stadium enn ved avkomsgransking. Dette reduserer generasjonsintervallet og øker dermed den genetiske framgangen. I tillegg er sikkerheten på kalvens genomiske avlsverdi høyere enn foreldremidlet, som tidligere var eneste informasjonskilde ved innkjøp av kalv. Ved å bruke GS ved utvalg av seminokseemner oppnås derfor bedre kvalitet (gjennomsnittlig avlsverdi) på kalver som kjøpes inn.

 

Fra januar 2017 er også innkjøpet av kalv basert på metoden ett-stegs genomisk seleksjon. Ved å benytte denne metoden vil vi gjøre et riktigere oksekjøp og den genetiske framgangen vil dermed øke. Dette er fordi ett-stegs genomisk seleksjon gir høyere sikkerheter på en del egenskaper sammenlignet med to-stegs genomisk seleksjon.

Bruk av GS på hunndyr

Fram til nå har avlsverdien på kyr blitt beregnet ut fra avlsverdi på far og morfar. Ved overgang fra farmodell til dyremodell for alle egenskaper, får kua nå beregnet sin egen indeks basert på egne prestasjoner og prestasjoner til slektninger (mor, mormor, farmor, halvsøstre, «gammeltanter» osv). Dette gjelder for alle egenskaper som det også beregnes indekser på for oksene. Dersom kua eller kua sine slektninger er genotypet, vil denne informasjonen også inngå i beregningen, og øke sikkerheten betydelig.

 

Kua vil etter hvert få presentert alle indeksene sine i Kukontrollen. Dersom kua har egen genotypeinformasjon inkludert i beregningen, vil dette markeres i dyrelista. Tilsvarende vil disse nye verdiene bli vist og tatt i bruk i Geno Avlsplan.

 

God kvalitet og høy sikkerhet på avlsverdier for hunndyr er viktig for avlsarbeidet, både for å sikre utlisting av de beste seminokseemner og for å ha grunnlag for å planlegge framtidas avlsdyr. Det betyr at dette er en endring som også har positiv effekt på den avlsmessige framgangen.

Gradvis overgang til genomisk seleksjon

Genomisk seleksjon (GS) har blitt benyttet som metode ved innkjøp av oksekalver til Geno helt siden 2012, da med metoden to-steg genomisk seleksjon. Høsten 2013 ble GS-okser lansert første gang som egen kategori. Disse oksene ble valgt ut på grunnlag av sin genomiske avlsverdi, men det ble ikke kjøpt inn kalver etter disse.

 

Fra og med 2016 har det vært en gradvis overgang fra avkomsgransking til genomisk seleksjon. I overgangen konkurrerte avkomsgranska okser og okser valgt ut på grunnlag av genomiske avlsverdier mot hverandre på lik linje. Dette ble muliggjort ved hjelp av metoden ett-stegs genomisk seleksjon.

 

Fra januar 2017 er det ikke lenger avkomsgranskede okser tilgjengelig i systemet, fordi ingen okser er gamle nok til å ha fått nok avkom til å bli avkomsgransket. Det er nå kun okser med genomiske avlsverdier som er tilgjengelige.

 

De første GS-oksene

Da Geno lanserte GS-okser første gang høsten 2013, ble aktuelle okser valgt ut fra hver ungoksepulje. De ble først brukt som ungokser i ett år før de så ble lansert som GS-okser. Disse GS-oksene måtte skiftes ut relativt ofte for å begrense bruken og for å spre risikoen på flere okser.

 

Les mer om genomisk seleksjon i praksis her


Her finner du en webinarserie med  gjennomgang av temaet genomisk seleksjon (GS).

Genomisk seleksjon del 1: Hva er GS? v/Øyvind Nordbø (2016)

se videoen på youtube her 

 

Genomisk seleksjon del 2: Hvorfor GS? v/Trygve R. Solberg (2016)

Se videoen på youtube her 

 

Genomisk seleksjon del 3: Praktiske konsekvenser v/Anne Guro Larsgard og Hans Storlien (2016)

Se videoen på youtube her


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen