Gå til Tekst
Gå til Tekst
Metoden

Genomisk seleksjon som metode

Genomisk seleksjon (GS) betyr at en velger ut dyr basert på deres genombaserte avlsverdi, en avlsverdi beregnet fra informasjon om dyrets DNA (genetiske markører). 

Å anvende informasjon fra arvematerialet for økt avlsmessig framgang gjennom genomisk seleksjon ble først foreslått av Theo Meuwissen ved NMBU (Ås) i 2001.

Genotyping gir innblikk i arvematerialet

Ved genotyping av enkeltdyr leser man av mange tusen genetiske markører (SNP’er), jevnt fordelt utover alle kromosomene. 

 

Enkelte egenskaper (for eksempel hornanlegg) styres av få gener og er derfor tett knyttet til noen få genetiske markører. Andre egenskaper (for eksempel fruktbarhet) styres av svært mange gener og det er derfor vanskelig å kartlegge absolutt alle gener som har innvirkning på egenskapen.

 

Siden det er så vanskelig å finne koblingen mellom genotype og fenotype, benytter mange avlsselskaper (Geno inkludert) genotypeinformasjon som et målt slektskap mellom dyr. Slektskap mellom dyr er en nødvendig ingrediens i de statistiske modellene som brukes for å beregne avlsverdier. Når man beregner avlsverdi til et dyr gjennom tradisjonell avlsverdiberegning, bruker man antatt slektskap til å bestemme hvor stor vekt fenotypene til slektninger skal tillegges.

 

Slektskapet mellom dyr beregnes ut fra stamtavlen og antagelsen om at man får 50 prosent av genene fra mor og 50 prosent av genene fra far. Man antar videre at helsøsken i gjennomsnitt har 50 prosent felles

gener og at halvsøsken deler 25 prosent av genene og så videre. I virkeligheten arver man forskjellige segmenter av mor og fars arvemateriale. Dette gjør at man for eksempel ikke nødvendigvis har 50 prosent felles gener med helsøsken, men kanskje 40 eller 60 prosent.

Et forbedret slektskapsmål

Når man genotyper et individ, leser man av DNA på bestemte steder der det er variasjon mellom individer, på såkalte SNP’er (genetiske markører). Disse SNP’ene er jevnt fordelt utover alle kromosomene, og ved å sammenligne alle genotypene fra ulike individer, kan man beregne det genomiske slektskapet mellom individene. Når man erstatter det antatte slektskapet med et mer nøyaktig, målt genomisk slektskap, får man en riktigere vekting av fenotyper til andre individer inn i avlsverdien og dermed sikrere avlsverdier.

I dobbeltspiralen ligger to og to baser og utgjør den genetiske koden. En fysisk posisjon der basene varierer mellom dyr i populasjonen kalles en SNP. Når et dyr blir genotypet, ser man hvilke baser som er på 50.000 ulike SNPer.

 

Geno har arbeidet med genomisk seleksjon helt siden 2009 og benyttet teknologien i avlsarbeidet siden 2012. Utviklingsarbeid og ulike tiltak har gjort at genomisk seleksjon nå kan benyttes i avlsarbeidet på NRF.

 

Les mer om Genomisk seleksjon i NRF-avlen her 

 

 

 


Kontakt oss

Tlf: 95 02 06 00
E-post: post@geno.no
Post: Geno SA Storhamargata 44,
2317 Hamar
Org.nr: 970028935
QMS
Til toppen