Egenskapene har motsatt virkning av hverandre og fra 1997 ble vektene i samla avlsverdi fjernet fordi en mente at balansen mellom dem var god på populasjonsnivå. Delindeksene blir fortsatt publisert for å brukes på besetningsnivå og for å kompensere svakheter hos enkeltkyr.
Utmjølkingshastighet ble igjen vektlagt i samla avlsverdi fra mars 2009.
Utvida kvigeprøve
Utmjølkingsprøvene var en del av de utvida kvigeprøvene fram til 1989 og ble utført av kontrollassistentene. Tiltaket startet allerede i 1955 og det ble målt påsittingstid og mjølkemengde de to første minuttene.
Innrapporteringsskjemaet inneholdt etter hvert også spørsmål om bondens vurdering av lekkasje på kviga. Opplysningene ble ikke rapportert til Kukontrollen, men sendt direkte til NRF av overassistenten.
Kvigevurdering
Fra 1989 ble måling av utmjølkingshastighet med vekt og stoppeklokke erstattet av bondens skjønnsmessige vurdering. Utmjølking ble vurdert som (1) rask, (2) middels eller (3) sein.

Lekkasje, definert som drypping eller renning av mjølk i båsen utenom mjølkingstida, ble vurdert på skalaen (1) ingen, (2) antydning, eller (3) tydelig. Vurderinga blir gjort opp mot de andre kvigene i besetningen og rapportert som hending til Kukontrollen.

Avkomsgruppestørrelsen gikk kraftig opp for disse egenskapene, fra ca 80 til over 180, fordi det ble rapportert på alle kvigene og ikke bare de som ble trukket ut til utvida kvigeprøve.

Avkomsgransking av oksene for kalvingsvansker og dødfødsler
Fram til 2000 ble indeksene for en okseårgang basert kun på egne døtre og beregnet én gang. Seinere har data fra alle kviger innrapportert til Kukontrollen siden 1989 inngått i beregningene sammen med fullt slektskap mellom alle okser. Disse BLUP-indeksene beregnes på nytt for alle okser ved hver gransking. Skaleringen blir gjort mot en felles rullerende base og ikke mot årgangens eget middel slik det ble gjort tidligere.
Tekniske detaljer
Ytterligere tekniske detaljer i skjematisk form kan en finne hos Interbull, der medlemslandene har beskrevet indeksberegningene sine for alle egenskapsgrupper de måtte ha.
Litteratur
Svendsen, M. and A.-Ranberg, I. M., 2000. Genetic evaluation for functional traits in Norway.INTERBULL bulletin no. 25, 135-138