Rekruttering av okser

Grunnlaget legges ved at det blir satt opp avlsplaner i buskapene. På den måten blir det «laget» en rekke gode kalver. På periodeutskrifta i Kukontrollen skrives merknaden «Seminokseemne» ut når det er en kombinasjon som oppfyller kravene til avstamning. Merknaden skrives ut i forbindelse med venta kalving.  

Rådgiverne som har som arbeidsoppgave å vurdere aktuelle seminokseemner har et eget system for å administrere dette arbeidet. Gjennom dette systemet får de all informasjon om de kalvene som til en hver tid er aktuelle for innkjøp. Systemet innholder også rutiner for innmelding av kalver til Geno der det blir lagt ved bilder av kalven og mora.  

Kravene til seminokseemner settes slik at det blir født om lag 4000 seminokseemner i året. For at Geno skal få kjøpt de 300 oksekalvene vi trenger per år, må vi ha minst 1200 innmeldte kalver. De 300 kalvene blir kjøpt inn etter en månedsvis fordeling sett i forhold til fødselsdatoen til kalven. Dette for at vi skal få maksimal utnyttelse av anleggene. Det er hele tiden en «flyt» av okser gjennom testingsstasjonen, karantener, venteokseanlegg og fjøs der det foregår sædproduksjon.  

De kalvene som har en avstamning som kvalifiserer til å være seminokseemne blir videre vurdert i forhold til følgende krav i forbindelse med innkjøp:    

Krav til kalven

• Den skal ikke ha mer enn 4 speneanlegg.

• Den skal ha normal størrelse.

• Den skal være frisk og ha god appetitt.

• Etter kollete eliteokser kjøpes bare kollete kalver.

• Den skal ikke være bærer av rekesmakgenet (kalven testes for rekesmakgenet, som under gitte fôringsforhold kan gi besk smak på mjølka).

Krav til mora

• Den skal ha et godt og funksjonelt eksteriør.

• Det legges spesiell vekt på jur, spener og bein.

• Det skal være god avstand mellom spenespiss–bås, avstanden mellom framspenene skal ikke være for stor og spenene skal ikke sprike.

• Utmjølking skal være bedre enn eller likt buskapsmidlet.

• Ingen lekkasje.

• Ikke dårligere helse enn buskapsmidlet, spesielt gjelder det mastitt, mjølkefeber og ketose.

• God fruktbarhet.

• Normale kalvingsintervall.

• Kua skal ikke være behandlet for fruktbarhetsproblemer (ingen hormoner!).

• Helsekort skal føres systematisk.

• Buskapen må ha leveringsprosent på 86 eller mer.  

Krav til seminokseemner 

Egenskaper det settes krav til: 

Det kan kjøpes kalver etter følgende oksefedre:

Avvikende krav for følgende okser og egenskaper:

Beregning av kalvens avlsverdi

Når mor til kalven ikke har egne avdråttsopplysninger som inngår i beregninga av hennes mjølkeindeks, beregnes kalvens avlsverdi slik:  

½ x fars avlsverdi + ¼ x morfars avlsverdi + 1/8 x mormors fars avslverdi

Hvis kalvens mor har fått beregnet mjølkeindeks der egne prestasjoner er med i beregningsgrunnlaget, beregnes kalvens avlsverdi slik:     ½ x fars avlsverdi + ½ x mors avlsverdi    

Kalvens indekser for enkeltegenskapene beregnes på grunnlag av fars-, morfars- og mormors fars indekser for egenskapen:  

I = 100 + ½ x (IF – 100) + ¼ x (IMF – 100) + 1/8 x (IMMF – 100)  

I = Kalvens indeks for egenskapen

IF = Farens indeks for egenskapen

IMF = Morfarens indeks for egenskapen

IMMF = Mormors fars indeks for egenskapen  

Beregning av mjølkeindeks, proteinprosent-indeks og samla avlsverdi på kyr

Avlsverdiene for mjølkeegenskapene beregnes med såkalt dyremodell. Dette innebærer at kyr og okser får sine avlsverdier beregnet i samme operasjon (se pkt. Mjølk)  

Samla avlsverdi

Samla avlsverdi for kyr beregnes på følgende måte:  

 A = (I - 100) x 0,8 + ½ AF + ¼ AMF + 1/8

AMMF A = Kuas samla avlsverdi

I = Kuas mjølkeindeks

AF = Farens avlsverdi utenom mjølk

AMF = Morfarens avlsverdi utenom mjølk

AMMF = Mormors fars avlsverdi utenom mjølk  

Mjølkeindeksen til kua veies med en faktor på 0,8. Dette skal gi en tilnærma vektlegging på mjølk som i avlsmålet (0,24 %). Resten av den samla avlsverdien er basert på forfedres «avlsverdi utenom mjølk». Denne verdien er lett tilgjengelig for alle avkomsgranska okser. 

Ukjente og usikre fedre får i dyremodellen også beregnet en «avlsverdi», der disse blir behandlet som gruppe basert på fødselsåret til kua og om de er gardsokse eller usikker seminfar. For eksempel vil gardsoksefedre til kyr født i 2001 bli gitt lik «avlsverdi».  

Gardsokser er beregnet til i gjennomsnitt å ha 7 poeng lavere avlsverdi enn seminokser brukt samme året. Dette er bakgrunnen for at ukjente okser trekkes med 7 poeng i samla avlsverdi utenom mjølk.  

Dersom far, morfar eller mormors far er ukjent eller usikker, vil deres avlsverdi utenom mjølk bli nedskrevet med 1 poeng per år. Dette ekstra trekket er basert på det beregna nivået av den genetiske gruppen som er inkludert i modellen for mjølkeberegningene, og som er beskrevet over.  

Kyr som er døtre etter ungokser eller andre kjente okser uten avlsverdi, vil ikke få beregnet og presentert samla avlsverdi.  

Ungdyrs samla avlsverdi vil også bli beregnet etter samme system som beskrevet ovenfor.  

Utkvitteringer av indekser

Kua får beregnet og presentert indekser og samla avlsverdi etter hver avkomsgransking, det vil si fire ganger i året (ca 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember). Alle kyr som har en innrapportert kalving i løpet av de tre siste årene vil få oppdatert nye indekser og samla avlsverdi i Kukontrollen.  

Dyr som første gang oppfyller kravet til å få presentert indeks, samt alle med endringer i verdiene, blir utkvittert på periodeutskriften etter hver beregning.

Verdiene blir utkvittert på følgende måte:  

M=101 P=104 AV= -1

Dette beskriver en mjølkeindeks på 101, proteinprosent-indeks på 104 og en samla avlsverdi på -1.  

På ungdyrlista gis det kun plass til samla avlsverdi.

På internett-listene vil til en hver tid oppdaterte indekser og samla avlsverdi finnes på individoversikt, dyrestatus, identitetskort, avlsstambok og fjøstavler.