Målet med avlsarbeidet er å endre populasjonsmidlet i ønsket retning. Dette kan bare skje hvis vi har variasjon i en egenskap og noe av denne variasjonen er arvelig betinget. Vi kan forvente at når de beste dyra blir foreldre til neste generasjon, vil dette resultere i at neste generasjon blir bedre enn den forrige var.
Arvelig variasjon
Egenskaper som registreres i en populasjon, for eksempel mjølkemengde, har en middelverdi (populasjonsmidlet). Observasjoner på enkeltdyr avviker mer eller mindre fra denne middelverdien. Arvelig variasjon betegner graden av variasjon rundt populasjonsmidlet som skyldes arv.
Foreldre til neste generasjon
Hvis dyr som velges ut som foreldredyr er mye bedre enn gjennomsnittet, vil den avlsmessige forbedringen i neste generasjon bli stor. Antallet avkom de beste dyrene kan få er viktig for avlsmessig framgang. Hvis foreldrene kan få mange avkom kan en nøye seg med å velge ut færre, men bedre foreldredyr, noe som gir større avlsmessig framgang. Okser kan med kunstig sædoverføring få flere tusen avkom, og vi kan derfor klare oss med få hanndyr som foreldre til neste generasjon.
Formålet med avkomsgranskingen er å finne dyrene med de beste arveanleggene og bruke disse som foreldre til neste generasjon. Alle egenskapene som inngår i avlsarbeidet har en arvegrad <1, og fenotypen vi observerer er derfor en kombinasjon av arv og miljø.
Sikkerhet på indeksen
For å kunne velge ut neste generasjon av foreldre er det viktig at oksenes avlsverdi/indekser blir beregnet med høy sikkerhet. Jo flere avkom og andre slektninger en okse har, jo større blir sikkerheten på indeksen. Sikkerheten avhenger av arvegraden. Jo lavere arvegraden er, jo flere avkom må oksen ha for å få høy sikkerhet på indeksen.
Store avkomsgrupper
I avlsarbeidet med NRF inngår det flere egenskaper med lav arvegrad, blant annet helse og fruktbarhet. Det er derfor viktig at oksene blir avkomsgransket basert på store avkomsgrupper.
Ungoksebruk
Det velges årlig ut 130 okser til seminbruk fra fenotypetesten. Disse oksene overføres fra Øyer testingsstasjon til Store Ree seminstasjon hvor de produserer omlag 2000 doser med ungoksesæd. Disse dosene blir fordelt tilfeldig rundt omkring i landet og brukes til å inseminere kyr i forskjellige besetninger og med forskjellig produksjonsmiljø.
Om lag 4-4 ½ år etter at ungoksesæden er sendt ut, har oksen fått døtre som er i ferd med å fullføre første laktasjon. I denne perioden står oksene i venteokseanlegget på Store Ree og venter på sine avkomsgranskingsresultater.
For å oppnå 250-350 døtre i produksjon etter hver okse som skal avkomsgranskes, kreves det at 40 prosent av sæden som brukes til NRF i Norge er ungoksesæd.
Når døtrene har fullført sin første laktasjon, er det samlet inn opplysninger om avdrått, helse, fruktbarhet, lynne, eksteriør og mange andre egenskaper for store grupper med halvsøsken og andre slektninger.
Indeks
Ut fra fenotypen som blir registrert på dyrene og slektskapet mellom dem, kan vi statistisk beregne en indeks for oksen som avspeiler oksens genotype og arvelige potensiale. Det beregnes indekser for over 40 egenskaper, og for egenskapene som inngår i avlsmålet vektes indeksene sammen i en samlet avlsverdi.
Indeksene varierer rundt et middel på 100. Okser som har over 100 i indeks for en egenskap er blant de 50 prosent beste for denne egenskapen. 1/6 av alle okser har lavere enn 90 for en indeks og 1/6 av alle okser har bedre enn 110.
Samla avlsverdi
Samlet avlsverdi varierer rundt et middel på 0. Jo høgere samlet avlsverdi en okse har jo bedre arvelig potensial har oksen. Samla avlsverdi er hovedgrunnlaget for seleksjon av okser til bruk som eliteokser, men det blir også tatt hensyn til blant annet sædproduksjonskapasitet, oksens indekser for egenskaper som ikke inngår i samlet avlsverdi og forhold rundt innavlsfare ved bruk av en okse.
Eliteokser
Av de 125-130 oksene som blir avkomsgransket hvert år blir 10-12 valgt ut som eliteokser og brukt som fedre til neste generasjon med NRF-dyr. Disse flyttes da fra venteokseanlegget til Store Ree seminstasjon og produserer den sæden som er nødvendig til bruk i Norge og på eksportmarkedet. Venteokser som ikke er aktuelle som eliteokser slaktes.
Høy sikkerhet, langt generasjonsintervall
Muligheten for høy sikkerhet selv ved lave arvegrader, og at vi ikke kan observere de viktigste egenskapene (for eksempel mjølkeavdrått) på oksene, er grunnen til at avkomsgransking blir foretrukket som metode til å selektere avlsdyr på hanndyrsida i storfeavlen. De viktigste ulempene ved avkomsgransking er at vi binder opp en stor del av populasjonen i testing og at avkomsgransking tar lang tid (langt generasjonsintervall).