I begynnelsen var det mjølkeytelse som utgjorde mesteparten av avlsmålet (ca 70 %), i tillegg var utmjølkingshastighet, kjøtt og eksteriør med. Kjøtt har hatt en relativt stabil vekt i avlsmålet hele tiden, men med størst vekt tidlig på 1980-tallet. På 1970-tallet ble fruktbarhet inkludert og noen få år senere ble helseegenskapene tatt med. Disse har fått gradvis større vekt på bekostning av mjølkeytelse.
Ulike bruksegenskaper har gjennom hele perioden vært med og til sammen utgjort omkring 20-25 prosent av avlsmålet. Dette har vært jur, kropp, lynne og utmjølkingsegenskaper.
Kalvingsegenskaper (kalvingsvansker og dødfødsler) har vært inkludert med liten vekt fra slutten av 1970-tallet. Det er lav frekvens av problemer på disse egenskapene hos NRF, og målet har vært at de skal ha en så stor vekt at frekvensen ikke øker avlsmessig sett.
Historisk utvikling av avlsmålet for NRF (pdf)