Tilslutning til avlsarbeidet
Per 31. juli 2010 var det registrert ca 238 000 mjølkekyr i Norge. Avlspopulasjonen er den andelen av mjølkekyrne som bidrar i avlsarbeidet, og som kjennetegnes ved at:
-
Bedekning skjer ved bruk av sæd fra NRF-okser.
-
Besetningen er tilsluttet Kukontrollen slik at produksjonsdata, helseopplysninger m.m. fra besetningen kan inngå i avlsverdiberegningene.
Norge er et lite land med begrenset husdyrproduksjon. Dagens utvikling peker tydelig mot en ytterligere nedgang i kutallet. For å drive et effektivt avlsarbeid framover blir det derfor stadig viktigere å holde tilslutningen til Kukontrollen og bruken av NRF-sæd oppe.
Utviklingen i tilslutning til semin og Kukontroll
Tilslutning til semin var jevnt økende fra seminavlen startet og fram til 1990-tallet. Utover 90-tallet sank tilslutningen noe, men har de siste årene vært stabil. I 2010 hadde om lag 84 prosent av de fødte kalvene en sikker seminfar.
Tilslutningsprosenten til Kukontrollen ligger i dag på om lag 95 prosent, som er svært høyt. Til tross for at kutallet i Norge har blitt mer enn halvert de siste 40-50 årene økte kutallet i Kukontrollen helt fram til 1990-tallet. Med en så høy tilslutningsprosent vil nedgang i kutallet framover ramme tilslutningen til Kukontrollen direkte.
Kort om avlstiltakene
Figuren under er en illustrasjon av avlskarusellen som er satt sammen av de ulike avlstiltakene. Hva som er starten og slutten på denne karusellen er ikke opplagt, for de ulike tiltakene henger tett sammen.
1. Innkjøp av oksekalver, tilveksttest og uttak av seminokser
Hvert år kjøper Geno 300 lovende oksekalver som ut fra god avstamning er aktuelle seminokseemner. Oksekalvene blir kjøpt inn etter gitte kriterier. Disse kalvene går gjennom en tilveksttest fra de er 5 til de er 11 måneder gamle og vurderes for eksteriør og tilvekst ved 12 måneders alder. Om lag 130 av oksene velges ut, blir satt i sædproduksjon og brukt som ungokser i semin med begrenset omfang i ett år.
2. Ungoksebruk og avkomsgransking
Hensikten med bruk av ungokser er å finne ut hvor avlsmessig gode de ulike oksene er for de ulike egenskapene. Dette gjøres ved at oksene vurderes på grunnlag av prestasjonene til et stort antall avkom (avkomsgransking). Hver ungokse produserer 2000 doser med sæd som sendes ut over hele landet og brukes over et helt år. Denne ungoksesæden skal benyttes på 40 prosent av kyrne.
Gjennom Kukontrollen blir det registrert mange ulike opplysninger om avkommene til disse oksene, slik at oksen, når den er omkring seks år, kan vurderes for alle de egenskapene som avlsmessig er definert som interessante. I denne perioden er oksene plassert i venteokseanlegget på Store Ree.
3. Utvalg og bruk av eliteokser
De 10-12 beste ungoksene innen en årgang plukkes ut som eliteokser. Dette er de oksene som har høyest samla avlsverdi. I tillegg til avlsverdi tas det også hensyn til slektskapet mellom oksene for å unngå innavlsøkning i populasjonen. Det er et mål at eliteoksene skal brukes på 60 prosent av kyrne, og det er gjennom denne bruken at den avlsmessige framgangen blir realisert.
Eliteoksene skal brukes på de beste kyrne i besetningen for å produsere toppdyr i neste generasjon. Slike avkom er interessante som oksemødre og som seminokseemner.