Gryende, men grunnleggende avlsdebatt

Jeg er enig med deg Frode i det at det må være en sammenheng mellom det som skal eksporteres og det som skal brukes hjemme. Det at vi må bli bedre på vårt avlsmål betyr vel at vi skal lage ei konkurransedyktig ku og da mener jeg at vi må bli bedre på det vi holder på med. Hvorfor ikke melde oss inn i NAV? De som allerede er med i NAV vil også lage konkurransedyktige kyr som i grunnen er ganske like våre. Med en samlet populasjon på nærmere 600000 dyr vil en kunne ha maksimal fremgang på fruktbarhet og helse, og er det ikke det musikk i øret til ola nordmann? Vi fra Norge vil også kunne ha stor innflytelse på avlsmål. Vi trenger bare støtte fra ett av de andre landa, og får vi ikke det så har vi vel ikke noe å komme med heller? Skulle vi ha innteresse av bedre økomomi i avlsarbeidet så vet vi også at vi har noe som selger. Skulle vi ta inn gener fra holstein så tar vi fort inn en del dårlige egenskaper også, som dårlige bein, svake kalver, og dårlig fruktbarhet og dette er vel noe av varemerket til den røde kua som jeg mener vi skal bygge videre på.

Det er eit dilemma dersom det er slik at rasen som gir størst eksportpotensial ikkje er den beste for kvar einskild norsk bonde. Meir-inntektene frå eksporten måtte i så fall vere så store at ein kunne premiere bønder med "reinrasa" NRF/Nordisk raud dyr så mykje at det ikkje lønte seg å krysse med andre raser. Eg har inga tru på noko slikt regime. Det enklaste er å bli best på vårt avlsmål. Det finst nok gode grøne gener der ute og dei bør vi prøve ut!

Trur du kjenner lite til internasjonal storfeavl dersom du trur raseavlen forsvann på 50-talet. All internasjonal avl i dag er i praksis raseavl. Det var stadeigna raseavl som forsvant på 50-talet i Norge. Eg kjenner ikkje til avlsorganisasjonar som sel sæd av krysningar (unntatt RDM). Kryssing føregår i besetningane, ikkje i avlen, jmf norsk svineavl. Det vert ikkje avla på LYLD-griser, avlen føregår på Landssvin, Yorkshire og Duroc. Avlen er likevel eigenskapsstyrt. Problemstillinga frå Sverre Bjørnstad er heilt feil, me skal sjølvsagt ha ein eigenskapsstyrt avl, men den kan svært godt føregå utan å blanda mange rasar. Problemstillinga bør heller vera om me skal ha eit nasjonalt eller internasjonalt mål med avlen på NRF. I internasjonal mjølkeproduksjon nyttar det ikkje å selja ein svart norsk holstein basterd til dei som driv med raude kyr, og holstein- bøndene har heller ikkje bruk for ein bastard, då er jo heterosis-effekten oppbrukt, og dei har nok betre oksar sjølv. Me kan ikkje rekna med å eksportera Sæd utan å tilpassa oss verda rundt oss. Eg trur heller ikkje me kan rekna med å overleva dersom me berre lagar ein rase for Norge, marknaden her er for liten. Ingen bør vera i tvil på at Holstein kunne tilført NRF noko positivt, men fordi om Viking har eit såkalla grønt avlsmål, vil det nok ta fleire tiår år før rasen vert særleg "grøn". Fordi om ein avlsorganisasjon for Belgisk Blå skulle kopiert Geno sitt avlsmål, vert ikkje rasen brukbar i NRF på ei stund!

NRF sitt avlsmål er populært sagt best mogleg totaløkonomi og trivsel for bonde og dyr. Det kan ikkje vere skilnad mellom kva som er best for kvar einskilde bonde og NRF som organisasjon sitt mål. Dersom vi kjem i den situasjonen at einskildbonden finn ut at han er tent med å krysse inn andre raser utan at NRF gjer det same, er NRF død! Raseforkjemparane tapte på 50-talet, det vil dei også gjere no dersom rasen ikkje er best.

Sjølv om eg er heilt ueinig i din konklusjon, Knut Frode, var dette eit sakleg og godt innlegg. Eg er uenig med deg fordi eg har eit anna mål for avlen vår. Visjonen min er at NRF skal vera den leiande populasjonen i ein nordisk raud rase som på lang sikt kan erstatta holstein som verdas dominerande mjølkerase. Det trur eg ikkje me kan dersom me berre skal laga ei ku for den norske marknaden. I så fall kan det vera fornuftig slik du føreslår. Men eg trur det vert styrt avvikling, og at ein i framtida kan få bevaringstilskot for å driva med NRF på linje med telemark og STN. Då må avlsmålet heile tida leggast opp etter gjeldande landbrukspolitikk og meiningar blant bøndene i staden for i lenger linjer. Dersom me blandar inn andre rasar (SRB og FAY er ikkje andre rasar!) vert me isolerte fordi dei andre ikkje vil bruka NRF i avlen, slik som SRB ikkje vil ta inn RDM- oksar med meir enn 25% holstein blod. Kryssinga av desse rasane som du føraslår kan kvar enkelt bonde gjera så mykje han vil sjølv, Geno sel jo denne sæden. Men avkomma bør ikkje brukast som avlsdyr att.

NRF oppstod fordi ein ikkje tenkte rase men god ku. Dersom vi er einige i at det er ein god filosofi, skal vi fortsatt prøve ut å importere raser som vi trur kan vere gode. Raude svenskar og finnar gjer det betre og betre i Norge, trass i at dei har litt mindre grøne avlsmål enn oss. Det har skjedd ei enno større forbetring av nordisk holstein. Grøne holstein-oksar er innlysande at ein bør prøve ut att no, gjerne saman med passande oksar av raser som mjølkesimmethal, brown swiss og jersey. Etter god NRF- filosofi er det verste som kan skje at dei ikkje når opp med vårt avlsmål og er brukte så mykje at avlsframgangen blir sett tilbake. Dersom holstein gjer det så godt at rasen blir endra og eksportmoglegheitene til krysningsmarknaden og dei nordiske raude minkar, har vi i staden ei grøn rase som er enno betre og som nokon der ute nok vil ha.

Rødhette bør kanskje sjå seg om etter ulven.

Flott at denne debatten kjem før årsmøtet. Me er avhengige av å gå inn i NAV for å kunna ha eit nært nordisk samarbeid. Viss ikkje er eg redd for at tilgangen til dei utanlandske oksane blir redusert. Me kan ikkje berre driva konkurranse med Viking på eksport, utan utan å gje noko tilbake.

Før det skrives så mange innlegg om samme tema, er det kanskje en ide å lese hva styret skriver i sin konklusjon på sist møte? Der står det:" Ikke fusjon nå, men nært samarbeid" Så dette med å ta inn holstein er nok noe som enkelte har kasta fram for å skape debatt. Noe annet ville være et totalt brudd med det Geno har stått for i lang tid.

Først av alt; flott at mange lovande kolla oksar er på veg, også fleire homozygot kolla. Saman med raudfargen kan dette etterkvart verta eit populært varemerke på eksportmarknaden. Eg ser det ikkje som noko problem å ikkje kjøpa inn svarte oksekalvar. Dei fleste NRF kyr er bærar av raude gen og kan gje raude kalvar ved kryssing med raud okse. Då ser eg det heller som ei utfordring korleis me skal halda nede inseminasjonskostnadane i Noreg dersom me øydelegg for oss sjølv på eksportmarknaden ved å kryssa inn holstein, som er hovudmålgruppa for eksporten vår. 2009 var eit nytt år med minkande seminandel og kutal i Noreg. Det vert stadig færre dosar å fordela kostnadane i Geno på, kostnader som ikkje ser ut til å gå ned. Kryssing med holstein kan gje god effekt på mjølkeyting , jur og eksteriør. Ein kan oppnå gode resultat på kort sikt, men kan redusera moglegheit til framtidige eksportinntekter. I tillegg meiner eg at det er viktig å ha eit robust, gjerne raudt alternativ, til den mest utbreidde mjølkrasen i verda, og eg vil gjerne at NRF skal vera med som ein del av dette alternativet. Eg meiner og at me bønder, innkludert styret, bør stilla oss spørsmålet om avlsmålet vårt er så mykje betre enn dei andre nordiske landa sine avlsmål. Holsteinavlen har til nyleg lagt ennå større vekt på yting og eksteriøre eigenskaper enn den nordiske raude rasen i Viking Genetics, og no er det nett desse eigenskapane mange norske bønder etterspør. Den tidlegare spørjeundersøkinga viste nettopp at det var dei yngste bøndene (framtida i norsk mjølkeproduksjon) som la størst vekt på td mjølkeyting. Eg meiner at me må få på plass ei felles nordisk avlsverdivurdering for å kunna samanlikna oksar av raude raser på tvers av grensene i Norden. I tillegg bør me, uavhengig om me slår oss saman med Viking genetics eller ikkje, få til eit samarbeid på eksportsida. Det vert unødig kosnadskrevande å driva på åleine, og rekneskapstal for Geno Global viser nok eit år med underskot i 2009 (2,9 mill i minus). Dette er ikkje godt nok etter 7 års drift.

Mange gode innleg her. Eg er og av den oppfatning at Nrf vil stå sterkar i eit nærare samarbeid med dei andre raude i norden. Ein del folk seier Nrf-kua bli øydelagd i eit slikt samarbeid, det verkar merkele for meg. Har tru på Nrf-kua og i eit samarbeid på alle gi og ta. Eg har tru på at Nrf sine eigenskaper på helse og fruktbarhet vil bli prioritert i eit nærmare samarbeid. Ein anna ting som er vel og merke seg er att godt over halvparten av dei norske eliteoksane den siste 5-årsperioda ,har Fay, Srb eller Rdm i seg en som far eller morfar. Nevner okser som Brenden,Salte x2,Haga,Braut,Åsheim,Rishaug,Bosnes,Halsne,Nor -braut,Hjelmset,Nøttestad og Time. Når desse oksene gjer det så bra i avlsmålet til Nrf, så kan det vel ikkje være heilt avleggs det de driv med i dei nordiske landa heller. Dessuten er det betenkelig at vi har at 13 eliteokser med Nyløkken som morfar i dei seinare år. Da vil eg si ein har gått seg litt bort i å være for ihuga i kollette dyr.Har nok gått glipp av en like mange gener i dette kappløpet , som en vil gjere om en faser ut de svarte dyra av fenotyetesten.

Godt skrive Lars. Håpar at tilsette og tillitsvalgte i geno lyttar og tenkjer nøye gjennom det du har skrive, utan å avfeia det som tull umiddelbart.

NRF står for Norsk Raudt Fe, ikkje svart, meiner raudfargen er eit viktig kvalitetsstempel! Dette vert eit spørsmål om me berre skal tenkja på å laga ei ku for Norge, eller om me skal laga ei ku som også kan vera noko å eksportera. Me kan velja same strategi som RDM, blanda inn litt av alt, tilpassa den til ei kvar tid gjeldande trend og landbrukspolitikk. Eg tykkjer me må ha litt høgare ambisjonar enn det. Sjølv om det ikkje er gjort noko vedtak på at NRF har ein rase-strategi vil eg påstå at NRF alltid har blitt rekna som ein del av den felles nordiske raude rasen. Sjølv om det har blitt brukt ein del frieser tidlegare, er det rett å seia at me genetisk har same rase som SRB og FAY. Skal me ut på eksportmarknaden vert me oppfatta som ein rase, forskjellane mellom to NRF-oksar er som regel større nenn mellom NRF- og SRB. Tull å driva å konkurrera med sine eigne gener i eit anna selskap!! Det er og vil likevel alltid vera ein eigernskap-styrt avl, men me må unngå å blanda inn fleire enn ein rase utanfrå om me vil vera med på eksportmarnaden, og i alle tilfelle ikkje blanda inn den rasen me vil eksportera til!!! Ser me på argumentasjon og grunnhaldning til avl i dei andre nordiske landa er eg ikkje i tvil om at me bør samarbeida med dei andre nordiske raude rasane. Dei som har raude kyr har stort sett same argumentasjon for sitt valg som Geno har for NRF. Forskjellen er at avlen føregår i skarp konkurranse med holstein.Derfor er eg ikkje så bekymra for at avlsmålet i viking genetics i øyeblikket ligg eit stykke frå oss, dette handlar meir om å få samkjøra seg med finnane og ikkje få for stor avstand til holstein i ytelse og eksteriør. Sjølv om holstein sitt avlmål ligg nærmare NRF, har dei eit heilt anna utgangspunkt. Tek me inn holstein, skyt me oss i foten, og kan ikkje lenger eksportera til kryssingsavl med holstein, som i praksis utgjer heile den vestlege melkeproduksjonen. Kan me derimot eksportera ei felles nordisk raud ku, som utan å øydeleggja ytelse og eksteriør, forbetrar helsa, livskraft og fruktbarhet på holstein, trur eg me har verdas beste kryssingsalternativ, og eit enormt potensiale!. Eg ynskjer utvida nordisk samarbeid, med felles avlsverdivurdering og felles eksport, om nødvendig felles organisasjon, for å tilby både den beste kua til norske mjølkeprodusentar og verdas beste kryssingsrase til holstein. Då trur eg framtida til NRF er god.

Så lite svart det er i NRF så syns jeg ikke det er noen stor sak om geno skulle stoppe å kjøpe inn svarte kalver. Den røde kua er et kvalitetstempel og varemerke vi bør satse videre på. Alle svarte dyr vil fortsatt være en del av populasjonen vår og bidra i avkomsgranskingen. Det at vi har litt forskjellig avlsmål i fht VG betyr ikke at vi er så ulike. SRB er bedre på jureksteriør og ytelse og det er ikke dårlig når vi vet at dette er bygd opp på en plattform av god helse og fruktbarhet. Jeg syns diskusjonen rundt vekter i avlsmålet er mindre viktig enn det å ta vare på den røde kua og gjøre den bedre. Iflg den røde rapporten så har vi størst avlsfremgang ved å ha felles rase, felles avlsmål og felles forståelse av egenskapene. Hvordan kan norske storfebønder være imot dette?

Hvis en rød okse med svart mor blir brukt til å inseminere ei rød ku, vil det alltid resultere i rødt avkom. Så lenge begge foreldrene er røde vil alltid avkommet bli rødt. Derfor mener jeg at utsagnet om at vi må kvitte oss med alle svarte dyr ved en fusjon er misvisende. Hva er vitsen med å bruke tid og penger på markedsføring i utlandet hvis vi skal ødelegge alt ved å blande holstein inn i NRF? Melkesimmental ser jeg ikke at har noe å tilføre i NRF utenom krysningsvitaliteten som finner sted ved første krysning, men denne ville bli borte om vi hadde blandet simmental inn i stor skala.

Ville bare påpeke at det er visst sprik mellom avlsmålet til Nrf kontra svensk- dansk-finsk i dagens situasjon. Ang farge, vil vi neppe oppleve at SRB-tilhengere vil tillate en oksefar som gir svarte avkom. Men forslaget om en uttalelse fra fagfolk syns jeg var et godt forslag.

Avlsmåla vil vel aldri verta faste for all evighet, har vel forandra seg etter utgangspunkt og behov innan alle populasjonar. Kven har sagt at alle svarte nrf-dyr må sløyfast frå populasjonen? Dei aller fleste er bærarar av raude gener, og vil derfor vera aktuelle som oksemødre. Viss dette er feil, håpar eg at nokon kan visa til konkret informasjon som seier at det ikkje er slik.

Sterke meninger i flere retninger her, men ikke alltid så lett å trekke konklusjoner. Tar vi inn holstein, er det farvel til all eksport, og blir vi med i Viking, så forsvinner vårt avlsmål og den delen av populasjonen vår som er svart, eller beslekta med den. Min konklusjon blir at vi må stå der vi er, og ta inn rødt, når det gavner nrf og den norske bonden. Beholder vi vårt forsprang på helse/fruktbarhet, har vi ei ku vi er tjent med, og som kam gi oss ekportinntekt i tillegg.

Jeg synes det er et paradoks hvis vi nå skal feire 75 år og ikke ha kommet lengre enn at vi tenker på egenskapsavlen som vi hadde på trettitallet. Hvis vi krysser inn svart holstein kaster vi av båten det den røde kua står for, nemlig god fruktbarhet og helse. Hva har vi da å selge på eksport og få inntekter fra? Genomisk seleksjon er et kostnadskrevende opplegg og det kreves mange dyr for å få sikre genomiske verdier. Hadde det ikke vært bedre å vært en del av en større populasjon for å dele på disse kostnadene, hindre innavl og få uttelling for dette revolusjonerende systemet? Er dette i bunn og grunn et spørmål om makt og posisjoner og hvor er forretningstanken?

Flott hvis Geno kan feire 75 år ved å finne tilbake til sine ideologiske røtter - egenskapsavl - åpen populasjon

Jeg må si meg helt enig med Sindre i denne saken. Innblanding av holstein og/eller simmental ville satt en effektiv stopper for et godt avlsarbeid sammen med de andre nordiske landene. Det ville også stikke kjepper i hjulene til en evt. fusjon med Viking Genetics, men det er kansje styrets mål ved å gjøre dette?

Interessante synspunkt og jeg ser at det er enighet om å fokusere på å lage ei økonomisk ku. Da blir det et spørsmål om dette oppnås best gjennom rase- eller egenskapsfokus?

Hvis Geno melder seg inn i NAV igjen og får felles avlsmål med de røde i viking, da vil vi kunne drive et effektivt og godt avlsarbeid. Jeg ser det da som at vi har et attraktivt produkt som vil styrke økonomien både i eget fjøs og Geno. Tenker vi å hente inn egenskaper på tvers av raser mister geno sin legetimitet, og bonden krysser selv inn de raser han vil. Da har jeg liten tro på at vi vil ha dyr nok og inntekter nok til å lage ei bedre ku, men det er kanskje greitt nok for de som vil ha, som jeg hørte : "kvotevennlige kyr" eller som jeg vil kalle det "tilskuddsvennlige kyr". Utviklingsbonden trenger inntektsbringende og kostnadseffektive kyr.

Jeg mener at NRF avlen bør unngå å bruke andre raser enn NRF, SRB og finsk ayrshire som oksefedre. Det vil være et stort tap om man skulle blande Holstein, Simmental, Jersey osv. sammen med de skandinaviske røde rasene. Det ville vært gunstig på kort sikt, men det hadde vært fint for de som skal melke kyr i framtida om det fortsatt hadde vært mulig å unngå innavl og å ha litt mangfold i valg av gener.