I mange land har drektighetsresultatene etter inseminasjon vist en betydelig nedgang i løpet av de siste 30-40 år. Dette er ikke tilfellet i Norge hvor vi snarere har hatt en bedring i løpet av samme tidsperiode. Den gode fruktbarheten er bekreftet gjennom en rekke forsøk i ulike land.
Rene NRF-kyr og krysninger mellom NRF og Holstein har i slike forsøk konsekvent vist bedre evne til å bli drektige enn for eksempel rene Holsteinkyr. Dette har sammenheng med at avlsdyr i Norge helt siden 1970-tallet er valgt ut med sterk vekt på at de skal ha god fruktbarhet.
I andre land har evnen til å produsere melk vært helt dominerende i avlsarbeidet. Siden det er en negativ arvelig sammenheng mellom evnen til å produsere melk og evnen til å reprodusere seg, er det viktig å velge ut avlsdyr som er gode på begge egenskaper. De land som ikke har tatt hensyn til dette har opplevd en betydelig nedgang i fruktbarheten. Dette er en av flere grunner til at vi opplever en betydelig interesse for NRF–kua i mange land, og at sædeksporten øker.
En kalv i året
Også hos oss opplever en del bønder problemer med å få kalv i kyrne. De fleste produsenter har som mål å få en kalv i året per ku, og mange vil dessuten at kvigene skal kalve om lag to år gamle. Det tilsier at kviger og kyr må vise god brunst til normal tid, at de blir drektige etter inseminasjon. Siden drektighetstiden for NRF-dyr er om lag 281 dager, innebærer dette at kyrne må bli drektige igjen rundt 80-90 dager etter kalving og at kvigene må ta seg med kalv når de er 14-16 måneder gamle. De aller fleste dyr har naturlige forutsetninger for å kunne oppfylle disse kravene.
Omløpere
Noen dyr viser imidlertid ikke tydelig brunst med påfølgende eggløsning tidsnok for å nå disse målene, og en sjelden gang kan abnormiteter i kjønnsorganene skape problemer med fruktbarheten. Videre blir enkelte dyr ikke drektige etter ett eller flere inseminasjonsforsøk selv om de viser tydelig brunst og blir inseminert til rett tid. Da snakker vi om omløpere.
Ikke-omløpsprosent
Ut fra inseminasjonsrapporter og data fra husdyrkontrollen kan vi overvåke fruktbarheten til både kyr og okser i Norge. Ulike mål på fruktbarhet kan for eksempel avleses til en hver tid for besetninger, et område eller for hele landet.
Et mål på fruktbarhet i en besetning, et område eller for hele landet er ikke-omløpsprosent (I.O.-%). Dette er en prosentvis andel av dyr som er inseminert kun en gang og som ikke har vist ny brunst og blitt inseminert pånytt innen en viss tid, for eksempel etter 28 eller 56 dager. De fleste av disse dyrene vil da være drektige. En høy ikke-omløpsprosent tyder derfor på at fruktbarheten er god.